Én inhalator kan tilsvare 200 kilometer med bensinbil – dårlig kontroll gir tredoblet klimaavtrykk

Behandling av KOLS og astma er blitt en del av klimadebatten i helsevesenet.

– Én Ventolin-spray kan tilsvare å kjøre en bensinbil 200 kilometer, sier professor og lungelege Christer Jansson ved Uppsala universitet i siste episode av HealthTalk-podkasten.

Tallet var en vekker for ham da han først ble oppmerksom på klimaeffekten av inhalatorer i 2017.

Samtidig viste sammenligninger at pulverinhalatorer kan ha rundt 20 ganger lavere klimaavtrykk enn tradisjonelle sprayinhalatorer.

Forklaringen ligger i drivgassene som brukes i de trykksatte inhalatorene, såkalte pMDI.

Se hele podcast-episoden med Jansson her:

– Den drivgassen som finnes i disse sprayene, kan ha en effekt som er opptil 1300 ganger sterkere enn CO₂, sier Jansson.

Tre ganger høyere utslipp

Ifølge Jansson er det likevel ikke valg av inhalator som er det viktigste for klimapåvirkningen. Det avgjørende er hvor godt sykdommen er kontrollert.

– Pasienter med ukontrollert astma kan ha tre ganger høyere karbonavtrykk enn pasienter med kontrollert sykdom, sier han.

Årsaken er sammensatt. Dårlig kontroll fører til økt bruk av korttidsvirkende anfallsmedisin, flere legebesøk og flere sykehusinnleggelser.

– Jo mer «rescue medication» man bruker, jo mer drivgasser slippes ut. Samtidig øker belastningen på helsevesenet, sier Jansson.

Helsevesenet som klimabidrag

Helsevesenet står i dag for rundt fem prosent av det totale klimaavtrykket globalt.

– Det er et paradoks. Vi behandler sykdommer som kan bli verre av klimaendringer, samtidig som vi bidrar til utslippene, sier Jansson.

Han peker på at bedre sykdomskontroll derfor er et av de viktigste klimatiltakene innen lungemedisin.

Stor underbehandling

Samtidig viser forskning at mange pasienter ikke får optimal behandling.

I en svensk studie av 50.000 KOLS-pasienter fant Jansson og kolleger at 40 prosent manglet effektiv behandling – både ved innleggelse og ett år senere.

– Det er en betydelig underbehandling i en sårbar pasientgruppe, sier han.

Dårlig oppfølging og lav etterlevelse bidrar til dårligere sykdomskontroll – og dermed også høyere utslipp.

Enkle grep kan gi effekt

Jansson mener det finnes flere konkrete tiltak:

– Bruke mer klimavennlige inhalatorer der det er mulig, og sørge for bedre oppfølging av pasientene, sier han.

Han understreker samtidig at dette ikke må gå på bekostning av behandlingen.

– Vi må unngå «green shaming». Pasientene skal ha best mulig behandling. Men helsevesenet må ta bevisste valg der det er mulig, sier han.

Drivgassene i inhalatorer står riktignok for rundt tre prosent av helsevesenets samlede klimaavtrykk, men er et område leger og innkjøpere faktisk kan påvirke direkte.

Klima blir viktigere

Både i Norge og Sverige er klima i ferd med å bli en faktor i legemiddelinnkjøp og retningslinjer.

– Jeg tror klima vil spille en stadig større rolle i hvilke behandlinger som velges fremover, sier Jansson.

Han peker også på at nye, mer klimavennlige drivgasser er på vei inn i markedet.

– Vi har allerede gode alternativer. Det handler om å bruke dem riktig – og å få bedre kontroll på sykdommen, sier han.