Helse Midt-Norge vedtar ny legemiddelstrategi: Vil styrke pasientsikkerhet og beredskap

Styret i Helse Midt-Norge vedtok 1. oktober en regional delstrategi for legemidler. Den skal gi en felles retning for legemiddelområdet i regionen, fra anskaffelser og forsyning til behandling og oppfølging av pasienter.

– Jeg er glad for at Helse Midt-Norge har utarbeidet en felles strategi for legemiddelområdet, der også forsyningssikkerhet og beredskap er satt på agendaen, sier administrerende direktør Jan Frich i en pressemelding.

Strategien har seks innsatsområder og et overordnet mål om god kvalitet og samhandling, samt riktig og kostnadseffektiv legemiddelbruk.

Vil styrke kontrollen med legemiddelbehandlingen

Et sentralt mål er å videreutvikle en såkalt lukket legemiddelsløyfe. Det innebærer elektronisk støtte til legemiddelhåndteringen fra forordning til utdeling, blant annet gjennom skanning av strekkoder på både legemiddelet og pasienten.

Målet er at dette skal omfatte alle typer legemidler, inkludert cellegift, i alle avdelinger ved regionens sykehus.

– Det er avgjørende at riktig legemiddel gis til riktig pasient gjennom videre utvikling av lukket legemiddelsløyfe og bedre informasjonsflyt om pasientenes legemiddelbruk, sier Frich.

Strategien understreker også behovet for oppdaterte og kvalitetssikrede legemiddellister når pasientene flyttes mellom sykehus, kommunehelsetjeneste og hjemmet. Innføring av den nasjonale løsningen Pasientens legemiddelliste er et av tiltakene regionen vil bidra til.

Skal følge opp dyre legemidler og behandlingsbeslutninger

Legemiddeløkonomi er et annet innsatsområde. Regionen vil utvikle systemer for å følge legemiddelforbruk og kostnader i sanntid, sikre forskrivning i tråd med nasjonale innkjøpsavtaler som Kreftanbudet og styrke oppfølgingen av høykostlegemidler.

Strategien legger samtidig opp til bedre systemstøtte for søknader og vurderinger knyttet til prioriteringsbeslutninger, med løpende oversikt over beslutningene.

Helse Midt-Norge vil også «sikre systematisk og transparent håndtering og oppfølging av utprøvende behandling og andre enkeltpasientbeslutninger».

Strategien konkretiserer ikke hvordan denne åpenheten skal ivaretas. Tiltak, virkemidler og organisering skal fastsettes i den videre oppfølgingen.

Styrket beredskap og mer hjemmebehandling

Sårbare forsyningskjeder og risiko for legemiddelmangel er også sentrale temaer. Regionen vil bidra til tilstrekkelige beredskapslagre på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, oppdaterte beredskapsplaner og tydelige ansvars- og beslutningslinjer ved mangelsituasjoner.

Strategien omfatter dessuten bedre bruk av farmasøytisk kompetanse, vurdering av hvilke oppgaver som kan flyttes mellom profesjoner, og støtte til økt hjemmebehandling med legemidler.

Neste steg er en regional handlingsplan og videre arbeid i helseforetakene.

– Strategien gir oss et felles grunnlag for utvikling og prioriteringer på tvers av regionen. Det er viktig for å styrke både kvaliteten, pasientsikkerheten og beredskapen i årene som kommer, sier Frich.