TOMMEL OPP: EU-kommisjonen har gitt grønt lys for bruk av immunterapien Opdivo i kombinasjon med kjemoterapi før operasjon av pasienter med ikke-småcellet lungekreft.

Foto: GettyImages

Lungekreft: EU godkjenner behandling før operasjon: – Kan ikke overvurderes

EU-kommisjonen har gitt grønt lys for bruk av immunterapien Opdivo i kombinasjon med kjemoterapi før operasjon av pasienter med ikke-småcellet lungekreft. – Dette tilbyr en løsning som kan redusere risikoen for at kreften deres kommer tilbake etter operasjonen, sier anerkjent kreftlege.

Hans Anderssen Hans Anderssen REDAKTØR

Publisert 13.07.2023 - 10:11 Sist oppdatert 19.02.2024 - 15:06

Kortversjonen

Mange pasienter med operabel ikke-småcellet lungekreft kan kureres gjennom kirurgi.
Imidlertid vil omtrent 30-55% av pasientene som får svulstene sine fjernet til slutt oppleve tilbakefall og i siste instans dø av sykdommen.
Dette skaper et sterkt behov for behandlingsalternativer utover kirurgi som kan bidra til å forhindre tilbakefall.
EU har godkjent bruken av immunterapien Opdivio i kombinasjon med cellegift for behandling av visse pasienter med ikke-metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Denne godkjennelsen kan endre måten kreften behandles på og tilby en løsning som kan redusere risikoen for at kreften kommer tilbake etter operasjonen, sier anerkjent lege

Kombinasjonsbehandlingen gis til pasienter der behandlingen har til hensikt å kurere pasienten. Ifølge Kreftregisteret er andelen som får behandling med kurativ intensjon 39,6 prosent på landsbasis. Kurativ behandling tilbys pasienter med kreft i stadiene I–III, som tåler behandlingen og som selv ønsker det.

Før behandlingen kan tas i bruk på norske offentlige sykehus må den imidlertid godkjennes av Beslutningsforum. Det er Bristol Myers Squibb som har utviklet Opdivo.

EU-godkjenningen baserer seg på lovende resultater fra fase 3-studien CheckMate-816. Den viser at behandling med Opdivo og platinabasert kjemoterapi før pasientene opereres - såkalt neoadjuvant behandling - forbedrer overlevelsesraten uten sykdomsprogresjon (EFS) og fullstendig patologisk respons (pCR), sammenlignet med bruk av kun kjemoterapi.

Opdivo blir dermed den første immunterapibaserte neaoadjuvante behandlingen av ikke-småcellet lungekreft som har fått godkjenning i EU. Denne behandlingen kan benyttes for pasienter med operabel (som kan opereres) ikke-småcellet lungekreft, som har et PD-L1-uttrykk som er større eller lik 1 % og som har høy risiko for tilbakefall av sykdommen.

Hva er PD-L1-uttrykk?

PD-L1 er et protein som finnes på overflaten av noen celler, inkludert kreftceller. Det kan binde seg til PD-1 på T-celler, som er en viktig del av immunsystemet vårt. Når PD-L1 binder seg til PD-1, kan det hindre T-cellene i å angripe kreftcellene. I praksis kan dette hjelpe kreftcellene med å 'gjemme seg' fra immunforsvaret.

PD-L1-uttrykk på ≥1 %: Dette betyr at minst 1% av kreftcellene i en prøve uttrykker PD-L1-proteinet på overflaten. Mengden av PD-L1-uttrykk kan være viktig når det gjelder å bestemme hvilken type behandling som kan være mest effektiv for en pasient.

Hvorfor er det viktig? Enkelte immunterapier, som Opdivo (nivolumab), kan være spesielt effektive mot krefttyper som har et høyt PD-L1-uttrykk. Disse behandlingene fungerer ved å blokkere interaksjonen mellom PD-1 og PD-L1, slik at T-cellene kan gjenkjenne og angripe kreftcellene.

– Kan ikke overvurderes

– Selv om det er mulig å kurere noen pasienter som har ikke-småcellet lungekreft ved hjelp av kirurgi, vil omtrent 30–55% av pasientene som får fjernet svulstene sine, oppleve tilbakefall, og dessverre dø som følge av sykdommen. Det sier Nicolas Girard, som er professor i thorax-onkologi ved Institut Curie og Paris Saclay Universitetet i en pressemelding. – Betydningen av godkjenningen av nivolumab kombinert med cellegift for behandling av visse pasienter med ikke-metastatisk ikke-småcellet lungekreft i EU kan ikke overvurderes - det gir muligheten til å endre måten kreften deres behandles på og tilbyr en løsning som kan redusere risikoen for at kreften deres kommer tilbake etter operasjonen.

Lungekreft i Norge

Lungekreft er en av de mest alvorlige kreftformene. Det er to hovedtyper: ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) og småcellet lungekreft (SCLC). NSCLC står for omtrent 85% av alle lungekrefttilfeller.

Insidens: I følge Kreftregisteret fikk 3534 personer diagnosen lungekreft i 2022.. Dette gjør lungekreft til en av de mest vanlige kreftformene i landet. 1156 menn og 1046 kvinner døde av lungekreft i 2021.

Risikofaktorer: De viktigste risikofaktorene for lungekreft er røyking og eksponering for radon og asbest. Omtrent 85-90% av alle lungekrefttilfeller er relatert til røyking.

Behandling: Behandlingen av lungekreft kan variere basert på hvilken type lungekreft man har, og hvilket stadium sykdommen er i. Behandlingsmuligheter kan inkludere kirurgi, strålebehandling, cellegift, målrettet terapi, eller immunterapi.

Overlevelse: Femårig relativ overlevelse i 2022 er 26,5 prosent for menn og 33,7 prosent for kvinner. Overlevelsen for lungekreft varierer stort basert på hvilket stadium sykdommen er i ved diagnosetidspunktet. I 2021 var 5-års relativ overlevelse for stadium I 70,8 %, 49,3 % for stadium II og 22,9 % i stadium III. For pasienter i stadium IV er median overlevelse ca. 6 mndr.

Kilder: Kreftregisteret, HelseNorge, Helsebiblioteket

Denne behandlingsmetoden er nå godkjent for bruk i tidlige stadier av fire forskjellige krefttyper innen EU: Ikke-småcllet lungekreft, urotelial kreft, spiserørskreft og ondartet melanom.

Studien CheckMate-816, som har vært sentral for godkjenningen, er en åpen, multisenter, randomisert fase 3-studie. Studien sammenligner effektiviteten og sikkerheten til kombinasjonen av Opdivo og kjemoterapi mot bare kjemoterapi alene hos pasienter med operabel ikke-småcellet lungekreft, uavhengig av PD-L1-uttrykk. Resultatene viser en betydelig forbedring i pasientenes overlevelsesrate uten sykdomsprogresjon og fullstendig patologisk respons.