Legemiddel fra Novartis reduserer risikoen for tilbakefall i brystkreft

Doktor Dennis J. Slamon fikk rungende applaus fra flere tusen kreftleger da han presenterte fase 3-studien NATALEE på ASCO i dag. Behandlingen med Kisqali ble gitt etter operasjon - såkalt adjuvant - til kvinner med brystkreft i tidlig fase. Hensikten med behandlingen er å drepe rester av kreftceller som eventuelt måtte være igjen etter operasjon for å redusere faren for at kreften kommer tilbake.

Brystkreftlege om nye Kisqali-data: – Reduserer tilbakefall - men til en høy kostnad

Etter tre år var det store flertallet av pasientene i begge grupper fortsatt kreftfrie: 90,4% i Kisqali-gruppen og 87,1% i standardbehandlingsgruppen.

Blir trolig godkjent

Funnene vil sannsynligvis føre til godkjenning fra regulatoriske myndigheter i USA og Europa og føre til en mye bredere bruk av legemidlet. Dette vil også føre til en konkurranse med Eli Lilly, som har et et lignende produkt som heter Verzenios, og gjøre at Pfizers Ibrance vil tape markedsandeler siden dette legemidlet ikke har vist effekt i tidlig brystkreft, forteller Hans overlege og professor Hans Petter Eikesdal.

– Dette banebrytende resultatet vil fundamentalt endre måten vi behandler pasienter med trinn II og III HR+/HER2- tidlig brystkreft på, som trenger nye, godt tolererte alternativer som forhindrer tilbakefall av kreften, sa doktor Dennis J. Slamon. Han er studiens førsteforfatter og er direktør for klinisk-/translasjonsforskning ved UCLA Jonsson Comprehensive Cancer Center.

I studien ble 5 101 pasienter med hormonreseptor positiv (HR+), HER2 negativ (HER2-) brystkreft i tidlig fase tilfeldig delt inn i to grupper: én gruppe mottok placebo, mens den andre gruppen mottok en dose på 400 milligram CDK 4/6 hemmeren Kisqali - en lavere dose med færre bivirkninger sammenlignet med 600 mg som gis til pasienter som behandles for metastatisk sykdom. Alle pasientene fikk også et østrogenblokkerende legemiddel. Behandlingen ble gitt i tre år.

HR-positiv brystkreft utgjør omtrent to tredjedeler av brystkrefttilfellene og er vanligere etter overgangsalderen. Behandlingsmålet for denne pasientgruppen er kurasjon, men selv med dagens behandling opplever omtrent en tredjedel av personene med stadium II HR-positiv, HER2-negativ sykdom tilbakefall etter standard behandling, og mer enn halvparten av personene med stadium III-sykdom opplever tilbakefall. Hvis tilbakefall oppstår, er det ofte på et mer avansert stadium, sier Dennis J. Slamon.

Han forteller at tillegget av Kisqali til hormonterapi viste en betydelig forbedring i invasiv sykdomsfri overlevelse (iDFS) for en bred gruppe av personer med HR-positiv, HER2-negativ brystkreft i tidlig stadium, inkludert de med kreft som ikke hadde spredt seg til lymfeknutene. – Å imøtekomme dette udekkede behovet hos en så bred pasientpopulasjon kan hjelpe med å forenkle behandlingsbeslutningen for kreflegene og holde mange flere risikoutsatte pasienter kreftfrie uten store inngrep i deres daglige liv, sier han.

Stolt

Tarje Bergdahl er medisinsk direktør i Novartis Norge. Han er svært fornøyd med studieresultatene.

- Jeg er stolt over de gode resultatene fra NATALEE-studien. Hovedfunnet er at Kisqali sammen med endokrinbehandling i adjuvant setting signifikant reduserer risikoen for tilbakefall med 25,2 prosent sammenlignet med standard endokrinbehandling alene. – Det er behov for nye, gode behandlingsalternativer som holder pasientene kreftfrie uten å gi dårligere livskvalitet. NATALEE-studien ble designet for å adressere dette behovet. Det er derfor veldig gledelig å se at studien møter sitt primære endepunkt, reduksjon av risiko for tilbakefall Og det tidligere enn forventet, fortsetter Bergdahl.

Åslaug Helland om osimertinib etter operasjon: – En åpenbar fordel

- Pasientene med tidlig brystkreft fikk en redusert dose av vår behandling sammenlignet pasientene som har brystkreft med spredning. Studien viser at pasientene med tidlig brystkreft har tålt den lavere dosen godt samtidig som den har hatt god effekt i form av å redusere risiko for tilbakefall, sier Bergdahl.

Økt konkurranse

Kisqali er en av tre CDK 4/6 hemmere som brukes i dag til å behandle pasienter med hormonreseptor positiv, HER2 negativ brystkreft med spredning. De andre er Verzenios fra Eli Lilly og Ibrance fra Pfizer. Alle tre har vist i studier at de øker progresjonsfri overlevelse i avansert setting i første og andrelinje. Men Kisqali og Verzenios har også vist at de bedrer totaloverlevelsen. Alle tre har nå blitt undersøkt i behandling av tidlig brystkreft. Ibrance har ikke vist signifikant effekt mens MonarchE-studien med Verzenios har vist signifikant effekt hos pasienter med høyrisko nodepositiv brystkreft når det ble gitt etter operasjon. MonarchE-studien viste at Verzenios, når den ble gitt sammen med endokrin terapi, reduserte risikoen for tilbakefall av sykdom eller død med 35 prosent hos høyrisikopasienter, som er høyere enn den Novartis kan oppvise i NATALEE-studien.

– I USA ser vi at palbociclib fra Pfizer er blitt sistevalget i behandlingen av metastatisk brystkreft, og jeg regner med at dette også kommer til å skje i Norge. Hans Petter Eikesdal forklarer det med at legemidlet ikke kan vise til signifikante overlevelsesdata eller effekt i adjuvant behandling.

Den store debatten mellom NATALEE-studien og MonarchE-studien vil trolig dreie seg om personer hvis brystkreft ennå ikke har spredt seg til lymfeknutene, en gruppe som ikke ble inkludert i MonarchE-studien.

Beslutningsforum sa nei

Nå vil Novartis søke om markedsføringstillatelse i USA og Europa for behandling av tidlig brystkreft, og det vil de med stor sannsynlighet få. Men før norske pasienter skal få tilgang til behandlingen må også Beslutningsforum si ja, og det kan bli krevende.

Effekten av Verzenios etter brystkreftoperasjon øker etter fire år

Rivalen Verzenios har nemlig allerede markedsføringstillatelse i USA og Europa for behandling av HR+/HER2- brystkreft i tidlig fase for kvinner med høy risiko for tilbakefall etter operasjon. Men Beslutningsforum sa i april i år nei til at Verzenios skal tilbys norske pasienter. – Vi ønsker å tilby denne behandlingen til pasientene, men den er for dyr i forhold til effekten, sa sjefen i Beslutningsforum Inger Cathrine Bryne til HealthTalk etter avslaget.