Vester om nye medisiner: – Det tjenes også gode penger på det som ikke virker

I etterkant av publiseringen av årsrapporten til Nye Metoder, som viser at det tar stadig lengre tid å få behandlet og innført nye legemidler, har det igjen blusset opp til debatt mellom industri og myndigheter. Direktoratet for medisinske produkter (DMP), som ifølge rapporten har økt tiden de samlet bruker på metodevurderinger, mener selv at de aldri tidligere har hatt så mange leveranser til Nye metoder. 

Diskuterer

I fagmiljøene pågår det nå en diskusjon om årsakene bak forsinkelsene i behandling og hyppige avslag på innføring av nye legemidler. Seniorrådgiver Karoline Knutsen i Legemiddelindustrien uttalte til HealthTalk at utviklingen av Systemet for Nye Metoder går for sakte, og at det er mangel på tiltak for å prioritere innføring av nye og innovative legemidler. 

«Bør ikke norske pasienter få tilgang til nye medisiner?»

Michael Vester, rådgivende lege i Sekretariatet for Nye Metoder, mente på sin side at legemiddelindustrien ikke alltid leverer gode nok data, samtidig som de krever det han på LinkedIn omtaler som «astronomiske priser» for sine legemidler. Han mener også at selskapene må kunne bevise at nytten overstiger merkostnaden på nye legemidler som skal innføres.

Vesters fikk svar på tiltale fra Fredrik Holmboe, samfunnsøkonom i AbbVie Norge, som mener det ikke er riktig, og at Vester argumenterer for et syn som går på tvers av offentlige føringer på området. Han mener også at usikkerhet i datagrunnlagene kan være relevant for beslutningene, og at usikkerhet ikke alltid er negativt. 

Svarer på kritikk

Vester tok denne uken til motmæle gjennom sin LinkedIn-profil. Der påpeker han at Holmboes kritikk - der han anklages for å mangle forståelse for hvordan systemet fungerer - er helt misforstått.

– Aldri før har vi hatt så mange leveranser til Nye metoder.

«Det må være rom for at også byråkrater kan uttrykke sine personlige meninger på sosiale medier uten at det skal tas som uttrykk for hva arbeidsplassen står for eller hvordan jobben utføres», skriver Vester. HealthTalk har vært i kontakt med Vester, som ikke ønsker å kommentere saken utover eget innlegg på LinkedIn. 

Spesialrådgiveren påpeker at han har stor respekt for helseøkonomer, og spesielt de som jobber i utrederinstansene i Nye metoder. 

«Det er heldigvis disse som avgjør når det er forsvarlig å levere analyser som gjør det mulig å foreta en vurdering av om det er sannsynlig at prioriteringskriteriene er oppfylt. Det er trist hvis disse vurderinger blir redusert til gjetting, fordi legemiddelindustrien ikke vil bruke tiden og pengene på å levere anstendig dokumentasjon», skriver Vester.

Nye Metoder-lege: Usikker dokumentasjon og astronomiske priser på nye legemidler

Viser til studie

Han understreker at nye og «innovative» legemidler ikke alltid er til gavn for pasientene og dermed ikke alltid er verdt merkostnaden. Vester viser blant annet til en stor belgisk observasjonsstudie som vurderte overlevelsesdata og kostnader på legemidler i perioden 2004-2017.

«Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å anta at «innovative» kreftlegemidler alltid gir forbedret overlevelse. Halvdelen av legemidlene ga ubetydelig eller ingen helsegevinst. I samme periode var det en betydelig vekst i utgiftene til kreftbehandling uten at det kunne vises en forbedret overlevelse», skriver Vester. 

LMI reagerer på lang saksbehandling: – Det går for sakte

Han viser videre til at konklusjonen i den nevnte studien er at det bør gjennomføres såkalte komparative studier for å bistå beslutninger om offentlig finansiering, og leger og pasienter i behandlingsbeslutninger.

«Det er ikke økonomisk teori, men erfaringer fra den virkelige verden og pasienter som har fått overpriset medisin, kanskje i stedet for alternativer de kunne hatt effekt av», skriver Vester. 

Vester argumenterer for at inntjeningspotensialet til nye legemidler er “enormt”, og stiller spørsmålet om det virkelig er urimelig å forvente at legemiddelindustrien skal levere dokumentasjon av høy kvalitet, gitt størrelsen på den potensielle pasientpopulasjonen.

«Nei, selvfølgelig er det ikke det. Men grunnene til at Holmboe mener at vi bør juble for usikkerheten er åpenbar, for det tjenes også gode penger på det som ikke virker», skriver Vester. 

– Et paradoks

Han skriver også at det er et paradoks at legemiddelindustrien mener at myndighetene må akseptere stor usikkerhet og høye priser på nye legemidler, men at pipen får en helt annen lyd når det er tale om økonomisk fordelaktig off-label-bruk av legemidler.

Ventetiden på nye medisiner har blitt enda lengre

«Det er pinlig tydelig at også på dette området er det kun pengene som taler», skriver han.

Vester konstaterer til slutt at legemiddelindustrien leverer mange gode legemidler som hjelper mange, og at det selvfølgelig skal lønne seg å utvikle nye legemidler.

«Men grådigheten må ha en grense. Det er ikke pasienthensyn eller bekymring for samfunnsøkonomien som ligger bak industriens utspill, som Holmboes «usikkerhet er positivt», samfunnsperspektiv, fjerning av fullmaktsgrensen med mer. Så spar oss for hykleriet og vær ærlige om at det handler om å maksimere inntjeningen».