Norske forskere leder banebrytende internasjonal studie: Utforsker behandling av hjerneslag i øyet

– Dette er en veldig viktig studie som vi har stor tro på, og som vil kunne bli sentral for fremtidig behandling av disse pasientene, sier nevrolog Anne Hege Aamodt, som nettopp har kommet hjem fra Nashville USA, der hun har informert noen av de fremste amerikanske nevrologene om studien.

Ingen effektive behandlinger

En liten andel av slagpasienter - rundt to av 100 000 mennesker - rammes av slag eller blodpropp i øyet. Dette er en helt spesiell type hjerneslag som på fagspråket kalles retinal sentralarterieokklusjon, en blodpropp i pulsåren i netthinnen. Pasienter som rammes av denne typen slag får akutt synssvekkelse i svært uttalt grad.

– I praksis betyr dette at de blir blinde på det øyet som rammes, forteller Aamodt til HealthTalk. 

Hvis ikke blodforsyningen i øyet gjenopprettes raskt, så kan pasienten bli permanent blind på det rammede øyet. Og dessverre er det ifølge Aamodt sjeldent at blodproppen løser opp seg selv spontant, så resultatet for pasientene, som i dag ikke har noen godkjente behandlinger, er ofte permanent blindhet.

– Det har til nå ikke eksistert noen godkjente behandlinger. Mye forskjellig har blitt prøvd, som for eksempel øyedråper og massasje. Men en metaanalyse fra 2015 viste faktisk at det gikk dårligere med de man prøvde å gjøre noe med enn de som ikke fikk noe gjort i det hele tatt, sier nevrologen. 

Det har i senere år blitt gjort forsøk med såkalt trombolyse-behandling (se faktaboks), men det har manglet dokumentasjon på intravenøs trombolyse innen 4,5 timer fra randomisert-kontrollerte studier. Men det finnes publiserte åpne studier og pasientserier som tyder på at denne type behandling mot hjerneslag i øyet er nyttig.

– Vi vet at det går bedre med de som får trombolyse, men det har ikke blitt gjort noen skikkelige randomiserte studier på dette. EAGLE-studien fra 2010 så på intraarteriell trombolyse, men studien viste høyere forekomst av komplikasjoner i intervensjonsgruppen uten særlig mer effekt. Det var nedslående, og det tok tid før man kom i gang med nye studier.

Internasjonalt samarbeid

Den neste satsingen skulle komme fra det norske slag- og øyemiljøet i Norge. Ifølge Aamodt var ikke miljøet modent for en større randomisert-kontrollert studie (RCT) på mange år, men i 2018-2019 kom det ifølge henne nok driv fra øyelegene på Oslo universitetssykehus (OUS) for å sette i gang. Arbeidet har resultert i den internasjonale kliniske studien TENecteplase in Central Retinal Artery Occlusion Study (Ten-CRAOS). 

– Studien kjøres i hele Norge, Danmark, Sverige, Finland, Litauen, Belgia, Irland og Australia. Jeg er hovedutprøver for studien sammen med pH.d.-stipendiat Stephen J Ryan , og ledende øyelege er professor Morten C. Moe og Øystein Jørstad på OUS, sier Aamodt.

78 pasienter skal inkluderes i studien, fordelt på alle landene. Til nå har 65 pasienter blitt innrullert. 

– Pasientene kommer inn i vanlig slagsløyfe: Først skal de til øyelege på øyeavdeling, der de får satt diagnosene veldig raskt. Dermed er det blålys til nevrologisk avdeling, hvor de innen 4-5 timer får trombolysepreparatet tenacteplase. 

OUS-nevrologen er klar på at dette må gå foregå raskt.

– Men vi er vant til å kjøre raskt. Det er sånn slagbehandling drives frem. 

Nå mener Aamodt det er viktig å få spredt informasjon om studien og mulighetene for disse pasientene.

– Alle som får inn en pasient som har blitt blind på et øye, om det så er på øye-poliklinikk, fastlegekontor, legevakt eller andre steder i helsetjenesten. Alle skal vite at ved mistanke om sentral arterieokklusjon i øyet, da er det blålys som gjelder, sier hun. 

Rask behandling - rask inkludering i studien

– Hvordan fungerer inkludering av pasienter i en slik studie når alt skal gå så fort?

– Hvis de ikke er samtykkekompetente, så kan de ikke delta i studien. Så det er en kunst å skulle informere godt nok og raskt nok til at det skal forstås. Men det er egentlig ikke så vanskelig, for det finnes ikke alternativer for disse pasientene: De får en 50 prosent sjanse til å få løst opp blodproppen. Det er såpass invalidiserende å miste synet at de fleste er villig til den lille blødningsrisikoen man får ved bruk av blodproppløsende medisiner. 

Samtidig påpeker Aamodt at de har strenge inklusjons- og ekslusjonskriterier for studien. 

– Vi tar ingen sjanser, og inkluderer ingen pasienter med kjente risikofaktorer for blødning. Da man startet med trombolyse-behandling i Norge i 1998, hadde vi en to sider lang kontraindikasjons-liste, og det er omtrent den vi har tatt inn her i denne studien også. Vi vil skåne pasientene mest mulig, for vi ønsker i alle fall ikke at pasientene får hjerneblødning, og enten dør eller blir pleiepasienter, sier hun. 

USA-interesse

Dersom studien er positiv, kan det bli svært viktig for den fremtidige behandlingen av denne pasientgruppen. Dette har gjort at ledende eksperter i hele verden, inkludert USA, har fattet interesse for studien. Aamodt var nylig i Nashville i USA for å fortelle om studien til noen av de ledende amerikanske ekspertene på området.

– De venter nå på resultatene fra TenCRAOS-studien. Og det er jo litt spesielt, for de har egentlig en policy i USA på å kjøre alle studier selv. Så dette er litt eksklusivt og spennende, innrømmer Aamodt. 

– Hvor stor tro har du på at dere når hovedmålet i studien?

– Veldig høy tro. Dette når vi. Det vi stresser mest med nå er overgangen til den nye CTIS-portalen, en felles portal for kliniske studier i EU. Vi er nødt til å være ferdig med alle dataene innen januar 2025 for å rekke overgangsfasen, og da må de siste pasientene bli inkludert i studien senest innen slutten av september i år. Så jeg håper vil lykkes med dette innen fristen, så vi slipper masse byråkrati.

– Vil studien kunne bli aktuell for presentasjon på en stor internasjonal medisinsk kongress?

– Vi tar sikte på å være klare for å presentere studien på European Stroke Organisation Conference (ESOC) i mai neste år, som er den største i Europa og som er en av de mest sentrale internasjonale kongressene, sier Aamodt.

Avslutningsvis trekker hovedutprøveren for studien frem det hun mener har vært og er et veldig inspirerende og godt samarbeid og dugnadsinnsats fra norske øyeavdelinger, privatpraktiserende øyeleger, legevakter, AMK og slagenhetene i hele Norge.

– Vi er svært takknemlige for så mange norske sentre har bidratt så godt. All honnør til det norske miljøet, sier Aamodt.