Helseindustrien vokser – men Norges eksport hviler på én bedrift

Menon Economics’ nye analyse av helseindustriens eksport viser at 68 norske selskaper eksporterte varer og tjenester for totalt 25,9 milliarder kroner i 2024, en økning fra 25,1 milliarder året før. Veksten ventes å fortsette inn i 2025, med et samlet eksportvolum på 26,9 milliarder kroner.

Et eksporteventyr på få skuldre

Men bak tallene ligger en tydelig konsentrasjon: GE HealthCare står alene for 52 prosent av eksportverdien, mens de åtte største bedriftene til sammen utgjør nær 90 prosent av all norsk helseeksport. 

Etter det HealthTalk erfarer, er dette selskapene som dominerer eksporten ved siden av GE HealthCare; Thermo Fisher og Curida er tunge aktører, mens Fresenius Kabi og Medistim også har høy eksportandel. Samlet står disse selskapene for det meste av verdiskapingen – og nesten all eksport – fra norsk helseindustri, et tydelig tegn på hvor konsentrert bransjen fortsatt er.

– Hvis GE HealthCare flytter ut av Norge, vil det få dramatiske konsekvenser, har Eirik W. Jakobsen, partner i Menon Economics, tidligere uttalt til HealthTalk.

Mens Norges helseeksport ligger på beskjedne 26 milliarder kroner i året, eksporterer Sverige for om lag 130 milliarder og Danmark for hele 370 milliarder danske kroner.

Norsk helseindustri har riktignok økt eksporten betydelig de siste årene, men næringen ligger fortsatt langt bak sine nordiske naboer. Der Sverige og Danmark har klart å bygge flere sterke eksportbedrifter, er Norges eksport fortsatt avhengig av noen få store selskaper – noe som gjør norsk helseeksport både smal og sårbar.

Han peker på at eksporten er langt mer konsentrert enn den samlede omsetningen i næringen, hvor de største aktørene til sammen står for om lag 37 prosent. – Vi snakker om en struktur som er sårbar for endringer hos et fåtall selskaper. En nedskalering eller flytting av produksjon hos en dominerende aktør vil umiddelbart merkes i nasjonale tall, sier Jakobsen.

Legemiddelindustrien dominerer – digital helse står stille

Menons analyse viser at legemiddelindustrien er den ubestridte motoren i norsk helseeksport. I 2024 sto den for 79 prosent av all eksport, mens medisinsk utstyr utgjorde 19 prosent og digital helse bare 1,9 prosent.

Samtidig er verdiskapingen per ansatt i legemiddelindustrien mer enn fire ganger høyere enn i medisinsk utstyr og nesten seks ganger høyere enn i digital helse.

Driftsmarginene forteller den samme historien:

• Legemidler: 12 % i 2024 (uendret fra 2023)

• Medisinsk utstyr: 5 % (opp fra 1 %)

• Digital helse: -5 % (ned fra -6 %)

Dette bekrefter at norsk helseeksport vokser i verdi, men ikke i bredde. Det er legemiddelindustrien – og spesielt et fåtall produksjonsintensive selskaper – som drar tallene opp, mens de politisk prioriterte vekstområdene som digital helse foreløpig ikke har gitt internasjonal avkastning.

Hva tiltrekker investeringer? AstraZeneca peker på tre faktorer

Spørsmålet om hvordan Norge kan tiltrekke seg større investeringer fra den globale helseindustrien, har fått fornyet aktualitet. Tidligere i år intervjuet HealthTalk Stefan Woxström, leder for AstraZeneca i Europa og Canada. Han fortalte at selskapet nylig investerte over seks milliarder kroner i Canada, og trakk frem tre sentrale årsaker til at landet ble valgt:

1. Insentivordninger: Myndighetene tilbyr gunstige økonomiske vilkår og skatteincentiver for å trekke til seg farmasøytisk industri.

2. Kompetanse: En høyt utdannet og spesialisert arbeidsstyrke innen forskning og legemiddelutvikling.

3. Innovasjonsvennlig politikk: En politisk kultur som prioriterer rask tilgang til nye legemidler.

– Forskerne ønsker å jobbe et sted der medisinene de utvikler faktisk blir tatt i bruk. Vi prioriterer land som setter pris på innovasjon og sørger for at medisinene vi utvikler blir brukt, sier Woxström.

Budskapet er klart: Investeringsbeslutninger i internasjonal helseindustri styres ikke bare av lønnskostnader, men av politisk vilje til å ta i bruk innovasjon.

Et strategisk veikryss for norsk helseindustri

Menons minianalyse, gjennomført for Innovasjon Norge og Legemiddelindustrien (LMI), viser at Norge står ved et strategisk veikryss. På den ene siden øker omsetning, eksport og sysselsetting, og helseindustrien er blitt en stadig viktigere del av den norske kunnskapsøkonomien. På den andre siden er veksten konsentrert i et fåtall utenlandsk kontrollerte selskaper, mens nye norske eksportaktører foreløpig ikke har slått gjennom internasjonalt.