Lilly søker blåresept for Mounjaro – Et ja kan koste staten milliarder
Eli Lilly vil søke om offentlig refusjon på blå resept for fedmemedisinen Mounjaro (tirzepatid) i løpet av 2025. – Pris er en nøkkelfaktor, og vi må finne en balanse mellom pris og kostnadsdekning, sier Lars-Petter Strand, medisinsk direktør i Eli Lilly Norden.
Publisert
Mounjaro i Norge koster avhengig av dose fra 2608 kroner i måneden på apoteket, noe som gir en årlig kostnad på over 30 000 kroner for pasientene som foreløpig må betale dette av egen lomme. Det er ventet at Lilly må gi en betydelig rabatt til staten dersom de skal ha forhåpninger om å få blå resept.
– Fedme er en kronisk sykdom som påvirker mange nordmenns helse og livskvalitet. Vi ønsker derfor å jobbe for at flest mulig får tilgang til denne behandlingen, sier Strand.
Dagens ordning skaper et klasseskille, mener Strand.
– Det er klart at kostnaden ved slike legemidler skaper forskjeller. Noen kan betale, mens andre med store fedme- og overvektsproblemer ikke har mulighet til å betale ut av egen lomme. En offentlig refusjon vil sikre lik og rettferdig tilgang for alle, understreker han.
Kan koste staten milliarder
Om lag 25 prosent av Norges befolkning har en BMI over 30 og kan ha stor nytte av fedmebehandling dersom Mounjaro får generell refusjon på blå resept. Medaljens bakside er potensielle milliardutgifter for staten.
Strand understreker likevel at samfunnsverdien av å tilby effektiv fedmebehandling kan være stor.
– Fedme og overvekt er kjente risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for utvikling av et bredt spekter av sykdommer. Å kunne stoppe den negative utviklingen tidlig nok for dem som trenger det, må på dagsorden. Intervensjon er viktig for å forebygge helsetap, sier han.
Skjerpet konkurranse med Novo Nordisk
Novo Nordisks Wegovy (semaglutid) har lenge dominert fedmemedisin-markedet i Norge, men har fått avslag på sin søknad om blåresept. Lilly mener at effekten og sikkerheten av deres Mounjaro er godt dokumentert, ikke minst etter den direkte sammenligningsstudien SURMOUNT-5 som direkte sammenlignet Mounjaro med Wegovy i en såkalt «Head to Head»-studie. Her kom Mounjaro klart best ut.
– SURMOUNT-5 viser at Mounjaro gir en gjennomsnittlig vektreduksjon på 20,2 prosent etter 72 uker, mot Wegovys 13,7 prosent. Den viser også at 32 prosent av deltakerne på Mounjaro oppnådde minst 25 prosent vekttap, sammenlignet med 16 prosent for Wegovy, sier Strand.
Studien har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet og er blant annet publisert i New England Journal of Medicine og presentert på European Congress on Obesity nå i mai.
Wegovy kom først på markedet og har på rekordtid etablert seg som Norges største legemiddel med en omsetning på 1,5 milliarder i fjor og alt betalt av pasientene. Men Strand mener at konkurransen mellom legemidlene oppleves større av media enn av selskapene selv.
– Jeg tror nok at dere journalister legger mer i denne konkurransen enn vi gjør. Det viktigste for oss er at legene velger behandling ut fra hva som passer best for den enkelte pasienten. Wegovy og Mounjaro har ulike virkningsmekanismer og gir ulik effekt, noe som gir legene flere alternativer å velge mellom, sier han.
Wegovy er en ren GLP-1-reseptoragonist, mens Mounjaro stimulerer både GLP-1 og GIP-reseptorer, noe som kan bidra til større vektnedgang og bedre metabolsk effekt hos enkelte pasienter.
Han ønsker ikke å kommentere detaljene rundt salget av Wegovy, men bekrefter at utviklingen går som forventet.
– Salget går i hvert fall ikke nedover. Jeg vil si at resultatene fra SURMOUNT-5 styrker evidensgrunnlaget for Mounjaro, noe som også gjenspeiles i prestisjefylte publikasjoner som New England Journal of Medicine, legger Strand til.
Ikke bare kilo som teller
Tor Frostelid, direktør for markedstilgang og myndighetskontakt i Novo Nordisk Norge kritiserte studien og peker på at Wegovy er alene om å dokumentere redusert risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med fedme.
– Fedmebehandling handler ikke bare om kilo, uttalte han til HealthTalk.
Strand erkjenner at fedmebehandling handler om mer enn vektnedgang alene, men understreker samtidig viktigheten av kilo.
– Det er riktig at fedmebehandling også handler om livskvalitet og å redusere helserisiko. Men overvekt måles i kilo, og vektreduksjonen er derfor et viktig klinisk mål. Vi har dessuten positive resultater innen søvnapné og fettlever, og etterhvert får vi data på hjerte- og karutfall også, sier han.
Utfordrende myndighetsdialog
Når Lilly nå søker om refusjon, følger de normale prosedyrene hos norske helsemyndigheter.
– Vi må ha en god dialog med myndighetene om hvilke parametre de vektlegger. Det handler om å demonstrere verdien av behandling og vise hvordan vi kan forebygge helsetap gjennom effektiv fedmebehandling, sier Strand.
Han innrømmer at prosessen kan bli krevende, særlig med tanke på kostnadsdiskusjonene.
– Pris er en nøkkelfaktor, og vi må finne en balanse mellom pris og kostnadsdekning for å møte den norske terskelverdien som er statens betalingsvillighet for behandlingen, sier Strand.
Terskelverdien angir samfunnets betalingsvilje per vunnet kvalitetsjustert leveår (QALY) – et mål som brukes i helseøkonomisk analyse for å vurdere kostnadseffektiviteten av nye behandlinger som søker offentlig finansiering. Terskelverdien ligger i dag på mellom 275 000-825 000 kroner, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad.
Fremtidens fedmebehandling
Samtidig utvikler Lilly flere lovende nye fedmemedisiner. Ett av disse er Orforglipron, en tablettform av en GLP-1-agonist, som kan bli godkjent allerede i 2026.
– Mange pasienter synes injeksjoner er ubehagelige, og tabletter vil kunne gjøre behandlingen enklere og mer tilgjengelig, sier Strand.
Lilly utvikler også Retatrutid, en såkalt trippelagonist som påvirker GLP-1, GIP og glukagonreseptorer, og som foreløpig viser en potensiell vektnedgang på opptil 24 prosent.
– Vi har en sterk pipeline av innovasjoner, og vår målsetting er å gi både leger og pasienter flere effektive behandlingsalternativer i årene fremover, avslutter Strand.
