– Det eneste jeg kan si er at Åslaug Helland, jeg og alle involverte har jobbet hardt med å rekruttere industrisamarbeid og medikamenter til IMPRESS studien. Vi ønsker også at alle de andre studiene skal få dette til, sier Kjetil Taskén om det nye EU-prosjektet PRIME-ROSE. Her avbildet under intervju med HealthTalk under ESMO-kongressen i Paris i fjor høst.

Har fått 66 millioner kroner fra EU - dette skal PRIME-ROSE-prosjektet jobbe med

Kjetil Taskén, leder for Institutt for kreftforskning (OUS), skal lede EU-prosjektet PRIME-ROSE, som sammenkobler europeiske studier på persontilpasset kreftbehandling, inkludert norske IMPRESS. Nå har prosjektet fått millionstøtte fra EU.

Publisert Sist oppdatert

EU-kommisjonen har nå godkjent en bevilgning til prosjektet PRIME-ROSE (Precision Cancer Medicine Repurposing System Using Pragmatic Clinical Trials) på nærmere seks millioner euro (cirka 66 millioner kroner).

Norge er foregangsland

I Norge er bakgrunnen for EU-prosjektet det nasjonale initiativet for presisjonsmedisin innen kreft, hvor mange kjenner IMPRESS-studien, og med InPreD som den nasjonale infrastrukturen for molekylær kreftdiagnostikk, og CONNECT som det offentlig-private samarbeidet. Taskén har ledet arbeidet med å bygge initiativet, Hege Russness leder InPreD, og Åslaug Helland leder IMPRESS-studien.

– Dette EU-prosjektet er et resultat av den erfaringen vi har fått gjennom arbeidet i Norge, og at vi over tid har samarbeidet med andre land i Europa som har startet opp lignende studier som IMPRESS, som igjen bygger på den opprinnelige DRUP-studien i Nederland, sier Taskén til HealthTalk.

Slår seg sammen for å bli større

Studiene fra de andre europeiske landene er også designet for individtilpasset behandling basert på hvilke biomarkører eller mutasjoner pasientene har, i tillegg til hensyn for den organspesifikke kreftdiagnosen.

– Denne tilnærmingen gjør at mange kombinasjoner av organspesifikk kreftdiagnose og biomarkør individtilpasset behandling blir sjeldne, slik at vi ender opp med mange små grupper av pasienter. Studie-designet innebærer å fylle kohorter på 8 pasienter, og hvis de får respons øke til 24 pasienter, men det går saktere enn studiene ønsker for mange sjeldne kombinasjoner.

Løsningen har ifølge Taskén blitt å finne en måte å bygge kunnskapsgrunnlag og agregere data på tvers av studier i andre land, for å finne pasientene med de ulike biomarkørene.

– Vi har derfor lett rundt i Europa etter tilsvarende studier, og heiet på andre for å starte opp slike studier.

Snart ni studier på plass

Innsatsen har gitt betaling: Syv studier er inkludert i PRIME-ROSE-prosjektet, og to til skal snart starte opp.

– Det er én studie i hvert av de nordiske landene: IMPRESS i Norge, ProTarget i Danmark, MEGALiT i Sverige og FinProve i Finland. I tillegg har vi DRUP-studien i Nederland, MOST +-studien i Frankrike, og det er en studie, POP, som skal starte i Portugal. Det er nå også startet en studie i Storbritannia (DETERMINE), som er med selv om de ikke kan få midler fra EU, og det sjal starte én i Irland. Dermed vil vi snart ha med ni studier til sammen som kan dele data, forteller Taskén.

Langt framme på industrisamarbeid

Lederen for Institutt for kreftforskning var ansvarlig for PRIME-ROSE-søknaden, og det er han som vil være leder eller koordinator for EU-studien, med egne hovedutprøvere for hver studie. Og skal vi tro Taskén, går Norge inn i EU-studien med et godt utgangspunkt.

– DRUP-studien i Nederland som har vært igang lengst har rundt 35 medikamenter som de kan velge mellom i sin behandlingsalgoritmer. IMPRESS i Norge har 23, og vi har snart 25. Danmark har 17, Finland har 14, og Sverige har 4 medikamenter inne, men økende for de ulike studiene.

– Hva kan være årsaken til at dere har med flest medikamenter av alle de nordiske studiene?

– Det eneste jeg kan si er at Åslaug Helland, jeg og alle involverte har jobbet hardt med å rekruttere industrisamarbeid og medikamenter til IMPRESS studien. Vi ønsker også at alle de andre studiene skal få dette til, for hvis vi får det til mange europeiske land, så vil vi finne flere pasienter som ligner på hverandre, og vi lettere kunne dokumenterte effekter for å finne ut hva som faktisk fungerer for pasientene, sier han.

Powered by Labrador CMS