– Den orale PCSK9-hemmeren MK-0616 ga en signifikant reduksjon i LDL-C hos pasienter med forhøyet kolesterol i blodet. I de høyere dosene ga pillen en tilsvarende effekt som man kan oppnå med dagens injiserbare PCSK9-behandling, sier kardiologiprofessor Dan Atar. Han ledet den norske delen av studien.

Norske pasienter har testet ut ny lovende kolesterolpille

– Den eksperimentelle pillen MK-0616 reduserer LDL-kolesterolet i en fase 2-studie der også norske pasienter har deltatt. Nå starter vi snart opp en fase 3-studie, sier kardiologiprofessor Dan Atar.

Publisert Sist oppdatert

Studien ble presentert på American College of Cardiologys årlige vitenskapelige kongress (ACC) i New Orleans og samtidig publisert i Journal of the American College of Cardiology.

– Den orale PCSK9-hemmeren MK-0616 ga en signifikant reduksjon i LDL-C hos pasienter med forhøyet kolesterol i blodet, også kalt hyperkolesterolemi, og ble godt tolerert, sier Dan Atar til HealthTalk.

Norsk studie

– Oral hemming av PCSK9 med MK-0616 hos pasienter med hyperkolesterolemi ga klinisk meningsfulle reduksjoner i LDL-C som var bedre enn placebo sier Atar. Han ledet den norske delen av studien som ble utført på fem sentre i Norge.

Det primære effektendepunktet var reduksjon av LDL-kolesterol ved uke åtte. Resultatene viste en signifikant reduksjon i det primære endepunktet med hver dose av MK-0616 (henholdsvis 6 mg, 12 mg, 18 mg og 30 mg) sammenlignet med placebo, målt ved endring i LDL-C: –41,2 %, –55,7 %, –59,1 % og –60,9 %.

Godkjent i Norge

Tre injiserbare PCSK9-hemmere er godkjent og tatt i bruk i Norge: Amgens Repatha, Sanofis Praluent, og Leqvio fra Novartis. De to første produktene gis en gang i måneden eller annenhver uke, mens Leqvio gis to ganger i året.

Studien

Forskerne randomiserte pasienter med klinisk aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom (ASCVD) pluss LDL-C ≥70 mg/dL og ≤160 mg/dL, middels eller høyere risiko for ASCVD, og grenserisiko for ASCVD til placebo eller en av fire doser MK-0616 (6 mg, 12 mg, 18 mg eller 30 mg).

Totalt 381 voksne ble registrert (49 % kvinner, medianalder 62 år). Deres gjennomsnittlige LDL-C var 119,5 mg/dL og 38,6 % hadde klinisk ASCVD, og ca. 60 % tok et statin ved studiestart, mens omtrent en fjerdedel fikk høyintensiv statinbehandling.

Forskere vurderte endringen i LDL-C fra baseline ved åtte uker – det primære endepunktet – da deltakerne stoppet studiemedisinen og fulgte dem i ytterligere åtte uker for å vurdere bivirkninger.

– MK-0616 er et svært effektivt legemiddel som ble godt tolerert og gir i de høyere dosene en tilsvarende effekt som man kan oppnå med dagens injiserbare PCSK9-behandling, sier Atar.

– Hvorfor trenger vi en pille når vi allerede har effektiv injiserbar behandling?

– Dagens tilgjengelige PCSK9-hemmere er effektive verktøy for å behandle hyperkolesterolemi, men må administreres ved injeksjon. Endel pasienter vil oppleve at det er enklere å ta en pille, slik at det vil gjøre at flere pasienter vil kunne få tilgang til effektiv behandling for å redusere LDL-kolesterolet, sier Atar.

Svært motiverte pasienter

Han forteller at motivasjonen til pasientene som var med i studien var svært høy: – Jeg har ledet mange studier gjennom årene, men jeg har aldri opplevd en studie der så mange har vært interessert i å delta og å forbli i studien, sier han.

Atar beskriver utviklingen av MK-0616 som en vitenskapelig bragd. – Når de injiserbare PCSK9-hemmerne ble utviklet for om lag 10 år siden var det utenkelig at man skulle kunne klare å lage et lite molekyl som hemmer PCSK9. Det er virkelig fascinerende å se hvordan farmakoterapien går fremover med stormskritt, sier han.

Fase 3-studie

MK-0616 er utviklet av legemiddelselskapet Merck - som heter MSD i Europa - og har utviklet seg fra lovende fase 1-studier til den nåværende fase 2b studien, som inkluderte 381 pasienter med forhøyede lipider eller hadde høy risiko for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom (ASCVD). Pasientene ble fulgt for endringer i LDL-kolesterolet over 8 uker og bivirkninger over 16 uker.

– Med disse lovende dataene som viser at MK-0616 reduserte LDL-C-nivåer med opptil 60,9 %, vil MK-0616 studeres videre for sitt potensial som en daglig oral medisin, forteller Atar.

Før MK-0616 eventuelt kan bli godkjent av regulatoriske myndigheter må det gjennomføres en fase 3-studie. Atar forteller at en slik studie vil starte opp etter sommeren og at norske pasienter vil bli med i denne studien som vil inkludere om lag 14 000 pasienter på verdensbasis.

MSD håper med det å få data som gjør at MK-0616 blir godkjent av regulatoriske myndigheter. Som Joerg Koglin, visepresident for global klinisk utvikling, sier det:

– Dataene fra fase 2-studien styrker vår tillit til at MK-0616 kan bli den første orale PCSK9-hemmeren, med potensial til å endre måten pasienter med hyperkolesterolemi som trenger ytterligere LDL-C-reduksjon behandles på. Dette kan gjøre at mange flere pasienter kan nå sine LDL-C-behandlingsmål, sier han.

Den vanligste bivirkningene var Covid-19 og de nest vanligste var diaré og dyspepsi.

Anbud

Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Sykehusinnkjøp har nylig gjennomført en anbudspilot på PCSK9-hemmere for å prøve ut bruk av anbud for legemidler på blå resept. Sanofi tilbød det laveste prisen slik at Praluent vant blåreseptanbudet på PCSK9-hemmere. Fra 1. januar 2023 kan PCSK9-hemmeren Praluent forskrives på blå resept for flere pasienter enn i dag. De to andre PCSK9-hemmerne, Repatha og Leqvio, vil fortsatt være tilgjengelige via individuell stønad. Det har medført at flere pasienter nå får tilbud om behandling med disse legemidlene.

– Det betyr at fra 1. januar kan 3-6 ganger flere pasienter med alvorlig hjertesykdom kan få behandling med en PCSK9-hemmer har general manager for General Medicines i Sanofi Norge Gabriel Johannessen tidligere uttalt til HealthTalk.

PCSK9-hemmer på blå resept

Fram til 1. januar 2023 fikk kun Følgende pasientgrupper kan fra 1. januar 2023 få behandling med PCSK9-hemmere på blå resept:

  • Familiær hyperkolesterolemi primærforebygging: LDL >3.6 mmol/l

  • Familiær hyperkolesterolemi sekundærforebygging: LDL >2.6 mmol/l

  • Aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom uten tilleggsrisiko: LDL >3.6 mmol/l

  • Aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom med diabetes mellitus: LDL >2.6 mmol/l

  • Aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom med tilbakevendende kardiovaskulære hendelser: LDL >2,6 mmol/l

  • Aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom med tidligere hjerteinfarkt: LDL >2,6 mmol/l

Grenseverdiene for LDL- kolesterol angir konsentrasjonen ved optimal bruk av statiner og ezetimib. For pasienter som ikke tåler statiner gjelder

  • at minst to forskjellige statiner og ezetimib må være forsøkt og

  • at intoleranse dokumenteres i journal av forskrivende lege

Kilde: Statens legemiddelverk

Powered by Labrador CMS