Finnes det en kur for arvelige sykdommer?

Genterapi er i ferd med å bryte gjennom i helsevesenet - fire terapier er allerede i bruk i Norge - og flere er på vei. For pasienter med sjeldne sykdommer kan betydningen være enorm.

I podcasten snakker vi med:

• Asbjørg Stray-Pedersen, overlege på Nyfødtscreeningen og leder i Norsk forening for medisinsk genetikk.

• Dag Undlien, professor i medisinsk genetikk som har skrevet boken Våre geniale gener.

• Sigrid Bratlie, spesialrådgiver i kreftforeningen og har en doktorgrad i molekylærbiologi. Hun har også skrevet boken Fremtidsmennesket.

Hør sjette episode av Den persontilpassede revolusjon her eller der du hører podcast. Få tilgang til hele serien her.

Helt fantastisk

– Det som skjer nå er helt fantastisk. Jeg mangler nesten ord. Nå kommer endelig genterapi. Det gjør at pasientene kan få én sprøyte med genterapi og potensielt bli friske med bare en behandling. Det sier Asbjørg Stray-Pedersen. Hun er overlege på Nyfødtscreeningen og er leder i Norsk forening for medisinsk genetikk. Nyfødtscreeningen på Oslo universitetssykehus spiller en viktig rolle i å oppdage genfeil hos nyfødte. For det er avgjørende at behandlingen starter tidlig - helst før barna får symptomer, sier hun.

I Norge blir det født rundt 60 000 barn hvert år. I sjeldne tilfeller kan barnet ha en medfødt sykdom, selv om det virker helt friskt fra fødselen. Alle nybakte foreldre får derfor tilbud om nyfødtscreening, hvor man undersøker barnets blod for 26 alvorlige medfødte sykdommer.

Hver dag mottar Nyfødtscreeningen om lag 250 blodprøver fra de 49 fødestedene rundt om i Norge og her testes barnas blod for 26 alvorlige medfødte sykdommer.

Her forklarer Asbjørg Stray-Pedersen hva som skjer når Nyfødtscreeningen mottar blødprøvene:

Tilbudet om nyfødtscreening omfatter to endokrinologiske sykdommer, 21 metabolske sykdommer, alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) eller andre alvorlige T-celle defekter, cystisk fibrose og spinal muskelatrofi (SMA).

Starter med en blodprøve

Undersøkelsen gjennomføres ved at det tas en blodprøve fra barnets fot så snart som mulig etter at det har gått 48 timer etter fødsel. Blodprøven sendes så til Nyfødtsceeningen for analyse.

Når testene viser at prøven er normal, blir det ikke gitt melding til foreldrene. Ved mistanke om sykdom, blir foreldrene kontaktet av lege med en gang, slik at barnet kan bli videre undersøkt.

– Det er viktig å starte behandlingen så raskt som mulig etter at vi har oppdaget en medfødt genetisk sykdom. Jo lenger tid det går uten behandling, desto større er risikoen for barnets liv eller for at det får varige psykiske eller fysiske skader, sier Stray-Pedersen

Men hva er gener og hva skjer når de ikke er bygget riktig?

Vi lar Dag Undlien forklare dette. Han er professor i medisinsk genetikk og avdelingsleder på avdeling for medisinsk genetikk på Oslo Universitetssykehus:

Genfeil

– Et gen er en bit av et DNA-molekyl som inneholder oppskriften for å bygge proteinene som får kroppen til å fungere. Hver person får vanligvis to kopier av hvert gen fra foreldrene sine. Disse genene bestemmer alt fra hårfarge, høyde og unike egenskaper. Men genene våre er ikke alltid bygget riktig. En liten endring i dem, kalt en mutasjon, kan endre hvordan proteiner produseres, noe som påvirker kroppens evne til å fungere optimalt. Dette kan føre til sjeldne genetiske sykdommer som hemofili A eller spinal muskelatrofi også kalt SMA. Begge disse sykdommer skyldes feil i bare ett gen - såkalt éngensykdommer, forteller Undlien.

Ved hemofili produserer ikke det muterte genet et protein som hjelper blodet til å levre seg slik at det stopper blødning. SMA er en alvorlig, genetisk og progressiv nevromuskulær sykdom som forårsaker svinn av muskler og sykdomsrelaterte komplikasjoner. Den mest alvorlige formen kalles SMA type 1 der symptomene starter i spedbarnsalderen.

Her kan du høre podcasten Historien om våre geniale gener, der vi snakker med Dag Undlien.

Dette er bare to eksempler. Det er om lag 7000 slike sjeldne sykdommer og 80 prosent av dem har en genetisk årsak.

Det er forferdelig at en så liten del av kroppen kan ha så stor effekt på livet. Men det er også grunnen til at gen-terapi og testing for genfeil blant spedbarn er så viktig.

– Selv om dette er sjeldne tilstander, vil om lag 1 av 1000 barn i Norge fødes med en av de 26 tilstandene i screeningpanelet. Barna fødes som regel uten tegn til sykdom, og screening er eneste mulighet for å oppdage sykdommene hos disse barna tidlig slik at man raskt kan komme i gang med effektiv behandling og derved hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene, sier Asbjørg Stray-Pedersen.

En gensekvenseringsmaskin tester prøveresultatene for alvorlig immunsvikt - SCID - og spinal muskelatrofi, to livstruende sykdommer.

Tatt i bruk i Norge

Genterapibehandlinger ofte svært kostbare, og så nye at langtidseffekten av behandling er ukjent. Dette utfordrer de etablerte prinsippene som ligger til grunn for å vurdere hvilke legemidler som skal få offentlig finansiering og dermed kan tas i bruk i helsevesenet. Likevel er det det tatt i bruk fire genterapier i Norge.

Les også: 11 norske barn har fått diagnosen SMA – 7 har fått genterapien Zolgensma. Nå er langtidsdataene her

For SCID og SMA finnes det genterapi som er tatt i bruk i Norge. Mest kjent er genterapien Zolgensma for behandling av SMA. Beslutningsforum har også godkjent bruk av Luxturna mot retinal dystrofi - en sykdom som vil gjøre barn blinde. Den siste genterapien som er tatt i bruk i Norge og godkjent av beslutningsforum er Libmeldy for pasienter med metakromatisk leukodystrofi (MLD). Dette er en ekstremt sjelden, fremadskridende og dødelig sykdom som rammer nervesystemet. Libmeldy gis som en engangs intravenøs infusjon. Den er designet for å korrigere den genetiske årsaken til MLD ved å sette inn funksjonelle kopier av det defekte genet i pasientens egne stamceller tatt fra benmargen eller blodet.

De 26 sykdommene som screenes for er sjeldne, men hvert år er det mellom 50 og 60 barn som fanges opp ved hjelp av nyfødtscreening.

For disse barna er det av stor betydning at de har blitt funnet kort tid etter fødsel slik kan man starte behandling før symptomene oppstår. Sykdommen må bli oppdaget raskt for at barna skal få behandling så tidlig som mulig, og på den måten unngå irreversible skader og i verste fall død.

De kan da få god behandling tidlig, ofte før barnet i det hele tatt har hatt symptomer. Flesteparten av barna kan da leve tilnærmet normale liv.

Men hva er genterapi?

– Enkelt forklart er genterapi å bruke gener til å behandle sykdom som skyldes genfeil. Man kan erstatte et gen som ikke virker ordentlig eller reparere det. Det forteller Sigrid Bratlie, hun er spesialrådgiver i Kreftforeningen og har en doktorgrad i molekylærbiologi. Hun har også skrevet boken Fremtidsmennesket

Et gen er som et kjemisk stoff - det kan fremstilles kunstig - i et laboratorium, fordi vi kjenner sekvensen i hvert gen har vi oppskriften til å lage et gen.

Genterapi er en form for medisinsk behandling der genetisk materiale overføres til kroppsceller, enten for å reparere genfeilen eller for å endre effekten av genfeilen for å lindre eller unngå sykdom. Genterapi tar altså sikte på å gis én gang og målrettes mot et defekt gen som forårsaker sykdom.

– Dette nye genetiske materialet, for eksempel et fungerende gen, leveres inn i cellen ved hjelp av en vektor. Virus kan brukes som vektorer fordi de har utviklet seg til å være veldig gode til å komme inn i celler. Forskere har funnet ut hvordan de kan fjerne de sykdomsfremkallende virusgenene og bruke viruset som et transportmiddel for å sette inn de nye terapeutiske genene i de defekte cellene, forteller Bratlie. Leger injiserer et fungerende gen inn i kroppens celler. Dette genet vil da starte å produsere det korrekte proteinet og ta over for det defekte genet.

– Det finnes i dag en rekke genterapier under utprøving for en mange ulike sykdommer, og de forventes å få stor betydning for medisinsk behandling fremover. Dette er trolig den mest avanserte medisinen som er utviklet noen sinne, sier hun.

Sykdommer som før var uhelbredelige kan nå potensielt helbredes med én behandling.

– Vi snakker om pasientgrupper som ikke har noen andre alternativer og mange av de genetiske sykdommene kan være ganske grusomme for å si det rett ut - og de rammer ofte barn og fører ofte til alvorlige komplikasjoner eller død. Det at de nå får et reelt håp - ikke nødvendigvis om å bli kurert, men at de kan leve ganske normalt der representerer ikke mindre enn en liten revolusjon. Jeg tror at genterapi vil bli klassifisert som en av de viktigste medisinske gjennombruddene.

Men det er skjær i sjøen. Genterapi er så ny av vi ikke kjenner til langtidseffektene.

Vi vet ikke for ingen har levd et helt liv etter å ha blitt behandlet med genterapi. Men det er like fullt stor optimisme blant leger og forskere og ikke minst blant pasientene.