Regjeringen sier i regjeringserklæringen at de vil innføre moms på helseforsikring, men Truls Vasvik og Lisa Marie Ness Klungland som er APs og SPs helsepolitiske talspersoner sier til HealthTalk at de ikke vil støtte Rødt sitt mons-forslag i Stortinget.
Regjeringen sier i regjeringserklæringen at de vil innføre moms på helseforsikring, men Truls Vasvik og Lisa Marie Ness Klungland som er APs og SPs helsepolitiske talspersoner sier til HealthTalk at de ikke vil støtte Rødt sitt mons-forslag i Stortinget.

Vil ha moms på helseforsikring - men støtter ikke Rødt-forslag

Rødt får ikke med seg Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å innføre moms på helseforsikring. – Vi trenger ikke å vedta noe som det allerede jobbes med, sier Truls Vasvik, Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson.

Publisert

Rødt vil ha Stortinget med seg på å innføre moms på private helseforsikringer og forby at statlige selskaper gir ansatte private helseforsikringer som ansattgode. Helseforsikring kalles også behandlingsforsikring. 

Dette kommer frem i et representantforslag som de tre stortingsrepresentantene fra Rødt, Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson la frem før jul. Moms på private helseforsikringer vil øke prisen på slike forsikringer og dermed bidra til å redusere omfanget av private helseforsikringer. 

Venter avgjørelse i februar

Om kort tid vil Helsekomiteen på Stortinget starte behandlingen av representantforslaget, og 27. februar avgir komiteen sin innstilling. For å få flertall må Rødt få med seg Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Men HealthTalk kan allerede nå slå fast at Rødt ikke får stemmene til de to regjeringspartiene - til tross for at de i regjeringsplattformen selv slår fast at regjeringen vil «innføre en omsetningsavgift for å forhindre todeling av helsevesenet og redusere bruken av private helseforsikringer». 

Det er Arbeiderpartiet som har ønsket denne formuleringen i plattformen, ettersom partiet i lengre tid har ønsket moms på helseforsikring. I opposisjon fremmet nemlig Ingvild Kjerkol og Jonas Gahr Støre i 2020 et eget representantforslag om å innføre moms på private helseforsikringer. Forslagsstillerne skrev at helseforsikringer er «[...] en sterk driver for en todeling av helsetjenesten, fordi det gjør at betalingsevne og ikke helsefaglige prioriteringer avgjør om man får hjelp.» 

Representantene ba om Stortingets tilslutning til følgende vedtak: 

  • Stortinget ber regjeringen innføre en omsetningsavgift på private helseforsikringer for å styrke den offentlige helsetjenesten.

  • Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå utviklingen av private helseaktører og privat helseforsikring i Norge, og foreslå tiltak for å forhindre en todelt helsetjeneste.

Forslaget ble fremmet i 2020 og fikk støtte av SV, Rødt og MDG da det ble votert over i Stortinget i starten av 2021. 

Blir allerede vurdert

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Truls Vasvik forteller til HealthTalk at partiet ikke vil stemme for Rødt sitt forslag.

– Omsetningsavgift for helseforsikringer er allerede under vurdering i et utvalg, og vi trenger ikke å vedta noe som det allerede jobbes med, sier han. 

Vasvik sikter til Avkommersialiseringsutvalget, som utreder hvordan en kan redusere «uønsket» kommersiell drift av skattefinansierte velferdstjenester. Utvalget skal levere utredningen i form av en Norsk Offentlig Utredning (NOU) til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 1. juni 2024. 

Lisa Marie Ness Klungland er SPs helsepolitiske talsperson. Til HealthTalk gjør hun det klart at partiet ikke kommer å stemme for forslaget fra Rødt og etterlyser også en utredning av saken.

 – Det er ikke foretatt en utredning av spørsmålet ennå, noe som er en forutsetning for at det kan innføres. Sykehusutvalget har på side 114 i NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus, påpekt at «Utvalget mener det også er en utfordring at privat helseforsikring kan gi mer forbrukerstyrt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester, i stedet for at henvisninger baseres på medisinsk indikasjon. Pasienter med helseforsikring kan båndlegge tid hos fastlegen, og på samme måte vil det offentlige helsevesenets oppfølging av pasienter som initielt er behandlet privat, beslaglegge knappe ressurser.» Dette indikerer at private helseforsikringer kan føre til henvisninger det ikke er behov for, og dermed forlenge køer og presset på helsevesenet. Dersom det begrenses, vil det kunne styrke det offentlige helsevesenet, sier Klungland. 

Stadig mer utbredt

Over 750 000 nordmenn har i dag privat helseforsikring. De aller fleste - rundt 90 prosent - får forsikringen dekket av sin arbeidsgiver. Antall forsikrede har i gjennomsnitt økt med om lag 20 prosent hvert år siden 2003. Ifølge Sykehusutvalget hadde 13 prosent av befolkningen en slik forsikring ved utgangen av 2021. 

Omfanget av tjenester som finansieres gjennom disse forsikringene er likevel fremdeles lavt. I 2021 utgjorde samlede utbetalinger fra forsikringene mindre enn en halv prosent av de samlede kostnadene til helsetjenester i Norge, eller om lag 1,7 milliarder kroner.

– På hvilken måte vil moms på privat helseforsikring og forbud mot privat helseforsikring i statlige virksomheter styrke det offentlige helsevesenet?

– Utfordringen med helprivate helsetjenester er at det flytter helsepersonell fra akuttbehandling og beredskap til oppgaver med lavere prioritet. Om den helprivate helsetjenesten tar en for stor andel av helsepersonellet, så vil det svekke sykehusene som vi alle er avhengige av når vi er på vårt sykeste og mest sårbare, sier Vasvik i en epost til HealthTalk.

– For lange ventetider

– Hva tror du er årsaken til den kraftig økende etterspørselen etter privat helseforsikring?

– Det er én enkel grunn til det: Vi har for lange ventetider på sykehusene våre. Vi må ha ned ventetiden. Vi legger nå frem den nasjonale helse- og samhandlingsplanen som vil styrke vår felles helsetjeneste og gjøre sykehusene bedre i stand til å få ned ventetiden, sier Vasvik. 

Senterpartiets helsepolitiske talsperson Lisa Marie Ness Klungland forklarer den kraftige veksten i helseforsikringer slik: 

– I næringslivet er det fremforhandlede vilkår mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan handle om arbeidsgivers ønske om at ansattes sykemeldingsperioder skal være så kort som mulig dersom privat helseforsikring gir raskere behandling. 

Hun mener det ikke kan utelukkes at økte helsekøer kan være en forklaring. 

– På hvilken måte påvirker andelen personer med helseforsikring negativt de offentlige helsekøene i Norge? Har dere eventuelt dokumentasjon på at det skjer?

 – En av utfordringene er at det ikke finnes nok dokumentasjon på hva de helprivate helseaktørene faktisk gjør av inngrep og behandlinger. De må ikke rapportere til de nasjonale helseregistrene, sier Vasvik. 

 

Forsikring sikret kreftbehandling

HealthTalk skrev i en serie med artikler i 2023 om den store veksten i private helseforsikringer, og spesielt bruken av forsikringene for kreftbehandling. Blant annet gjelder dette behandlinger som pasienter ikke får dekket av det offentlige i Norge. 

En stor andel av de som har privat helseforsikring, benytter den til fysikalsk behandling. Men også mer kritisk behandling finansiert av helseforsikringen er i vekst. Ifølge private kreftklinikker som HealthTalk har snakket med, ser man en økning i kunder som får sin kreftbehandling dekket gjennom privat behandlingsforsikring. HealthTalk intervjuet kreftpasient Tina Schau, som opprinnelig fikk avslag på dekning av behandling i det offentlige helsevesenet, men senere fikk gjennomført sin behandling ved en privat kreftklinikk betalt av helseforsikringen.

HealthTalk har bedt Rødt sin helsepolitiske talsperson Seher Aydar om et intervju, men partiets kommunikasjonsavdeling forteller at hun ikke har anledning. 

Frykter «amerikanisering»

I representantforslaget fremgår det at Rødt frykter at den kraftige veksten i privat helseforsikring kan bidra til å svekke oppslutningen rundt den offentlig finansierte helsetjenesten. De tre stortingsrepresentantene skriver at «Framveksten av helseforsikringer og kommersielle aktører skaper et todelt helsevesen med et skille i helsetilbudet basert på hvor mye man har på konto og hvor man jobber. Helseforsikringer er en måte å betale seg ut av køen på. Det er veien til «amerikanisering av helsevesenet».

Ifølge en oversikt Klassekampen har publisert, har 32 av 70 statseide selskaper privat helseforsikring for sine ansatte. Forslagsstillerne sier de frykter et todelt helsevesen og skriver at «staten som eiere har et ansvar for at det offentlige helsevesenet ikke blir svekket, og for å motvirke forskjeller i helsetilbud». Rødt vil forby statlige virksomheter å gi sine ansatte privat helseforsikring. 

Konkret ber representantene fra Rødt nå Stortinget om å fatte følgende vedtak:

  1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om omsetningsavgift på private helseforsikringer for å styrke den offentlige helsetjenesten.

  2. Stortinget ber regjeringen avvikle bruken av privat helseforsikring i statlige selskaper, og bruke eierskapet aktivt til å hindre et todelt helsevesen.

Powered by Labrador CMS