Amerikansk toll på legemidler fra Europa vil koste milliarder – norske selskaper rammes
USA og EU har inngått en handelsavtale som innebærer at mange europeiske legemidler nå blir pålagt en toll på 15 prosent ved import til USA. Barbara Suter, leder for pasienttilgang i LMI, advarer om at toll vil true globale forsyningskjeder, hemme forskning og utvikling og til syvende og sist ramme pasienter over hele verden.
Publisert
Sist oppdatert
Legemidler er Europas største eksportvare til USA, og EU står for rundt 60 prosent av all legemiddelimport til det amerikanske markedet.
Europa produserer de aktive virkestoffene til 43 prosent av originallegemidlene som forbrukes i USA, ifølge U.S. Pharmacopeia, en ideell organisasjon som overvåker legemiddelforsyningskjeden. Ingen annen region produserer en større andel.
Europa produserer også aktive virkestoffer til 18 prosent av generiske legemidler som brukes i USA. Disse har lavere pris og utgjør det store flertallet av reseptbelagte medisiner som amerikanere benytter. Visse generiske legemidler produsert i Europa vil bli unntatt fra den nye tollen, uttalte Ursula von der Leyen, president for Europakommisjonen på søndag. Det er imidlertid ikke klart hvilke generiske legemidler som vil bli unntatt.
Blant de patenterte legemidlene som omfattes, finner vi store globale bestselgere som kreftmedisinen Keytruda, diabeteslegemiddelet Ozempic og Botox.
Basert på en analyse av legemiddelselskapenes produksjonsstruktur mener flere analytikere at AbbVie, Bristol Myers Squibb og Eli Lilly - alle amerikanske selskaper - er best rustet til å håndtere toll, mens Novartis og Roche er mest sårbare, ettersom de har mange fabrikker utenfor USA.
Flere selskaper har nylig lovet å investere i legemiddelproduksjon i USA. Forrige uke kunngjorde AstraZeneca at de vil investere 50 milliarder dollar.
Bedre enn fryktet
Selv om den nye tollen er lavere enn tidligere varslede satser på opptil 200 prosent, vil den fortsatt føre til økte kostnader i milliardklassen for legemiddelindustrien. Ifølge analytikere kan dette koste europeiske legemiddelselskaper mellom 13 og 19 milliarder dollar.
Dette kan igjen føre til høyere priser på legemidler i USA, noe som trolig vil ramme amerikanske forbrukere gjennom økte egenandeler og dyrere helseforsikringer.
Legemiddelindustriforeningen fastholder sin motstand mot toll på legemidler, som tradisjonelt har vært unntatt fra slike avgifter. – Selv en lav toll på legemidler og komponenter til å produsere legemidler, vil være negativt. Toll truer globale forsyningskjeder for medisiner, hemmer forskning og utvikling, og går til syvende og sist utover pasienter i hele verden, sier Suter.
Konsekvenser for norsk helseindustri
Irland har spesielt utviklet seg til å bli et knutepunkt for legemiddelproduksjon, delvis fordi det å drive virksomhet der bidrar til å redusere legemiddelselskapenes totale skatteutgifter. Nesten alle de største globale legemiddelprodusentene har fabrikker i landet. I fjor eksporterte Irland legemiddelprodukter til USA for 50 milliarder dollar, hvor det meste var produsert av multinasjonale legemiddelselskaper.
Norsk helseindustri vil også merke konsekvensene av tolløkningen. I følge en rapport fra Menon Economics har eksportinntektene fra norsk helsenæring økt fra 19 milliarder kroner i 2018 til 29 milliarder kroner i 2024. Legemiddelselskapene står for hele 74 prosent av denne eksporten.
Nord-Amerika, inkludert USA, utgjør en tredjedel av norsk helseeksport, noe som gjør regionen til det viktigste markedet for norske legemidler. En ny toll på 15 prosent vil derfor ramme konkurransekraften til norske eksportører betydelig, enten gjennom prisreduksjoner eller tap av markedsandeler til konkurrenter fra andre land.
Rapporten viser også at eksporten fra norsk helsenæring er svært konsentrert. Én enkelt aktør alene - GE Healtcare - står for 44 prosent av all helseeksport, mens de åtte største aktørene utgjør hele 88 prosent av eksportverdien. Dette gjør den norske helseindustrien spesielt sårbar.
Store aktører som GE Healthcare, Norges største helseindustribedrift med mer enn 1 000 ansatte og en omsetning på 12 milliarder kroner i 2023, vil kunne merke de økte tollsatsene. Selskapet, som er eid av amerikanske General Electric, eksporterer en betydelig andel av produksjonen sin. HealthTalk har prøvd å komme i kontakt med ledelsen i GE Healthcare, men de har ikke svart på vår henvendelse.
Et annet viktig eksempel er Thermo Fisher Scientifics omfattende virksomhet i Norge, som også kan rammes av økte kostnader.
Risiko for utflytting og lavere investeringer
Økte tollkostnader kan også føre til at selskaper velger å flytte produksjon og aktivitet ut av Norge for å unngå tariffbarrieren. Dette vil ha negative konsekvenser for norske arbeidsplasser, skatteinntekter og industriens evne til å konkurrere internasjonalt.
Barbara Suter i LMI understreker at uavhengig av hva som venter fremover, må Norge og Europa styrke og forbedre egen produksjon.
– Vi vet ikke hva som eventuelt skjer for Norges del. Uansett hva som venter fremover, må Norge og Europa styrke og forbedre egen produksjon. Vi trenger økte investeringer og raskere tilgang til legemidler, sier hun
Fra 2014 til 2023 falt driftsmarginene i norsk helseindustri fra 12 prosent til 9 prosent, og en ny toll kan forsterke denne nedgangen ytterligere.
Politisk press og behov for tiltak
Mens Norges helseeksport ligger på sparsomme 29 milliarder kroner i året, eksporterer Sverige for 127 milliarder og Danmark for 370 milliarder danske kroner.
Helseministeren og regjeringen har satt seg som mål at helseeksporten skal øke til 50 milliarder kroner innen 2030. Nå setter handelsavtalen regjeringens ambisjon om økt eksport og internasjonal ekspansjon på prøve. Det amerikanske markedet er så viktig for norske selskaper at det vil være krevende å raskt kompensere tapte inntekter gjennom andre markeder som Asia eller Europa.
