Mantelcellelymfom: Seks av ti pasienter ble kreftfrie med målrettet behandling

EHA, Milano (HealthTalk):  Kombinasjonen av den nye BCL2-hemmeren sonrotoclax og den godkjente BTK-hemmeren Brukinsa (zanubrutinib) viser høy andel komplette responser, altså kreftfrihet, hos pasienter med tilbakevendende eller refraktær mantelcellelymfom (MCL).

Resultatene fra fase 1/2-studien BGB-11417-101 ble i dag presentert muntlig på EHA-kongressen i Milano.

– Sonrotoclax er definitivt et interessant molekyl å se nærmere på, sier den norske lymfekreft-eksperten Alexander Fosså til HealthTalk.

Vil du få med deg de viktigste nyhetene om blodkreft og blodsykdommer fra Europas største hematologi-kongress? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her, og få med deg alle våre artikler, video- og podcast-intervjuer fra kongressen.

Sårbar pasientgruppe med begrensede muligheter

Mantelcellelymfom er en sjelden og aggressiv B-celle non-Hodgkins lymfom preget av hyppige tilbakefall og dårlig prognose etter progresjon på første- og andrelinjebehandling. 

Nå viser nye data at sonrotoclax, en eksperimentell nestegenerasjons BCL2-hemmer, kan bidra til både høy responsrate og håndterbar sikkerhet i kombinasjon med Brukinsa hos tidligere behandlede pasienter.

– Av de 45 pasientene som kunne evalueres for effekt, oppnådde 77,8 prosent behandlingsrespons, hvorav 62,2 prosent hadde komplett respons (CR). Median tid til komplett respons var 6,7 måneder, og hele 89 prosent av pasientene med CR var fortsatt i remisjon ved dataavlesning, sa Raul Cordoba, hovedutprøver for studien, under sin EHA-presentasjon.

Responsdataene var konsistente på tvers av dosekohorter, og to av tre pasienter som tidligere hadde fått BTK-hemmer responderte, mens én av tre hadde sykdomsprogresjon.

Klinisk ekspert: – Dette er en lovende retning

Overlege Alexander Fosså ved Radiumhospitalet peker på at funnene er relevante og gir håp om en ny behandlingsvei for MCL, hvor behandlingsarsenalet fortsatt er begrenset.

– Dette er et av de mest spennende forskningsfeltene innen lymfombehandling. Vi har tidligere testet BCL2-hemmeren venetoklaks i MCL, og selv om den ikke er godkjent i Norge, har vi sett at denne legemiddelklassen kan ha effekt. Sonrotoclax fremstår som en særlig lovende videreutvikling og bør absolutt undersøkes nærmere, sier Fosså.

Han trekker særlig frem det vitenskapelige rasjonalet bak kombinasjonen:

– BTK- og BCL2-hemmere har komplementære virkningsmekanismer: zanubrutinib hemmer BTK, mens sonrotoclax hemmer BCL2. Dette kan gi en synergistisk effekt i MCL, slik vi også har sett i nordiske studier med ibrutinib og venetoklaks.

Fosså påpeker at det fortsatt er for tidlig å plassere behandlingen i et terapilandskap, men han mener veien videre går nettopp gjennom slike kombinasjoner:

– En nestegenerasjons BCL2-hemmer kombinert med en nestegenerasjons BTK-hemmer er sannsynligvis veien videre for mantelcellelymfomer, sier han. 

Få bivirkninger - godt tolerert

Behandlingen ble generelt godt tolerert, og det ble ikke rapportert tilfeller av tumorlysesyndrom (TLS) – en kjent risiko ved hurtig nedbrytning av kreftceller. Heller ikke hjertebivirkninger som atrieflimmer eller ventrikulære arytmier ble observert, noe som tidligere har vært forbundet med enkelte BTK-hemmere.

Vanlige bivirkninger (≥30 %) inkluderte:

• Blåmerker

• Diaré

• Neutropeni – også den hyppigste alvorlige bivirkningen (grad ≥3) hos ca. 20 % av pasientene

To dødsfall ble rapportert (lungebetennelse og abdominal sepsis), men ingen ble vurdert som relatert til behandlingen.

Klar for fase 3-studie

Basert på disse funnene har BeiGene, selskapet bak legemidlene, startet en registreringsrettet fase 3-studie (NCT06742996) der kombinasjonen undersøkes videre, med 320 mg sonrotoclax som anbefalt dose.