Slik blir dine immunceller «oppgradert» til banebrytende medisin

Din egen kropp er et av dine beste forsvarsverkene mot kreft. Akkurat som immunsystemet beskytter deg mot bakterier og virus, kan det også bekjempe kreft.

I episode 4 hørte vi hvordan det er mulig å utnytte kraften i kroppens eget immunsystem for å bekjempe kreft. Denne behandlingsmetoden kalles immunterapi. Men selv om mange pasienter har oppsiktsvekkende effekt av immunterapi - gjelder ikke det alle.

Bratlie sier at en ny form for persontilpasset behandling gir lovende resultater hos voksne med blodkreftsykdommene beinmargskreft og lymfekreft.

Hør femte episode av Den persontilpassede revolusjon her eller der du hører podcast. Få tilgang til hele serien her.

Omprogrammerer T-cellene

Behandlingen ligger i skjæringspunktet mellom immunterapi og genterapi og heter Kimerisk Antigen Reseptor T-celleterapi. Forkortet CAR-T.

– Behandlingen innebærer å omprogrammere pasientens eget immunsystem for å angripe kreften. T-cellene har på en måte fått installert ny effektiv programvare som gjør den mer effektiv, sier Bratlie.

Slik skjer det:

Immunceller høstes fra pasientens blod. Disse cellene blir deretter genetisk endret i et avansert laboratorium med nye proteiner som gjør at immuncellene gjenkjenner kreften. Det skjer ved at et ufarlig virus brukes som transportør av genmaterialet. Deretter gis disse forsterkede T-cellene tilbake til pasienten i stort antall og finner og ødelegger kreften.

T-celler høstet fra norske kreftpasienter blir genetisk endret for å bekjempe kreft ved et laboratorium.

– Disse modifiserte cellene forblir i kroppen og blir til “levende” legemidler som holder utkikk etter nye kreftceller. Det er kan være en forklaring på at pasienter som får denne engangsbehandlingen i større grad holder seg kreftfrie. Mye tyder på at det kan være en kur for mange pasienter, sier Bratlie.

Vi er på Celle-labben på Radiumhospitalet og møter seksjonsoverlege Jon Rise. Han behandler pasienter med lymfekreft. Her høster legene blodet til pasienten som deretter blir sendt til et legemiddelselskapet Gilead sitt laboratorium i utlandet der T-cellene får innsatt et nytt gen. Når de forsterkede T-cellene etter noen uker kommer tilbake fra laboratoriet får pasienten dette som intravenøs behandling.

Hvert år får et sted mellom 400 -500 nordmenn lymfekreft. Jon Riise forteller at det første behandlingstilbudet er cellegift som vil kurere de fleste. De som får tilbakefall får tilbud om såkalt høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Det er først og fremst pasienter som får tilbakefall etter en slik tøff behandling at CAR-T vil være aktuell. For mange av disse vil det være et veldig effektivt behandlingstilbud, sier Jon Riise. Men dette er også en ganske tøff behandling så pasientene må ha en ganske god allmenntilstand for at de skal kunne bli behandlet.

Overlege Jon Riise leder Seksjon for lymfom og indremedisin på Radiumhospitalet.

En revolusjonerende medisin

Beslutningsforum godkjenner mange kreftmedisiner hvert år, men det store flertallet av dem tilbyr bare begrensede forbedringer. En behandling kan for eksempel krympe svulster hos en tredjedel av pasientene, eller forlenge overlevelsen med et noen måneder.

Resultatene var mye mer revolusjonerende da seks år gamle Emily Whitehead ble det første barnet som mottok CAR-T celleterapi. Behandlingen tok nesten livet av henne, men drepte lymfekreften og banet vei for at behandlingsmetoden skulle bli allment tilgjengelig.

I tiåret som fulgte har hennes normale og sunne barndom blitt anskueliggjort gjennom årlige bilder der familien deler et øyeblikk av Emily som holder en tavle med "åtte, ni, 10 år kreftfri." Disse bildene har blitt en offentlig påminnelse om hva banebrytende behandlinger kan oppnå. I dag er hun 18 år gammel og fortsatt kreftfri.

I flere år var det kun barn og unge med akutt lymfatisk leukemi (ALL) - som fikk behandlingen med CAR-T i Norge. Dette er kreftsykdommen som Emily Whitehead hadde. Men i oktober 2022 sa Beslutningsforum ja til at også voksne pasienter med lymfom skulle få behandling med CAR-T dersom de hadde fått tilbakefall etter to andre behandlinger.

Les også: Beslutningsforum innfører CAR-T behandling. - Tusen takk, men det var på høy tid

– En helt ny verden

Fredrik Schjesvold er overlege og leder for Oslo Myelomatosensenter, Dette er Nord-Europas ledende forskningssenter for myelomatose - eller benmargskreft som sykdommen også kalles. 550 nordmenn diagnostiseres med myelomatose årlig og gjennomsnittlig overlevelsestid er om lag 6 år.

– Vi skjønte at vi hadde å gjøre med et nytt effektivt behandlingsprinsipp da Emily Whitehead ble kurert, men dette var innen behandling av akutt leukemi. Men vi ser at jo flere forskningsdata vi får, jo bedre ser resultatene ut. Det som vi i starten kunne frykte var en hype har blitt overbekreftet. Det er ingen tvil, CAR-T er en helt ny verden også for myelomatosepasienter, sier Schjesvold.

Han sier at immunterapi ikke har vist særlig effekt i behandlingen av myelomatose, men nå er CAR-T celleterapi på vei inn:

Også myelomatosepasienter får høstet sine T-celler på celle-labben på Radiumhospitalet før de sendes ut av Norge for å genetiske endres.

Prosessen er den samme som for lymfekreftpasientene: Etter høstingen sendes T-cellene til et avansert laboratorium.

I laboratoriet endres T-cellene genetisk slik at de gjenkjenner et protein på overflaten til kreftcellene. For lymfekreft er dette proteinet CD-19 mens for myelomatose heter overflateproteinet T-cellene leter etter BCMA eller B celle modnings antigen - som finnes på overflaten av de ondartede plasmacellene.

Fredrik Schjesvold på Oslo Myelomatosenter må imidlertid vente på et ja fra Beslutningsforum før han kan tilby sine pasienter denne behandlingen. I mellomtiden åpner det seg også innenfor myelomatose-området muligheter for pasienter gjennom kliniske studier:

Det gjennomføres kliniske studier på Oslo Myelomatosesenter på pasienter som har gått gjennom mange tidligere behandlingslinjer og det er satt i gang studier der nydiagnostiserte pasienter får CAR-T. – Vi ser at CAR-T er mye mer effektiv enn dagens standardbehandling på pasienter som har gått gjennom mange behandlingslinjer. Jeg tror vi kommer til å se at CAR-T kommer til å kurere en stor del av pasientene som får dette som førstelinjebehandling, det vil si når de er nydiagnostisert sier Schjesvold.