Fungerende avdelingsdirektør Jan Marcus Sverre på FHI har ledet arbeidet med metodevurderingen av algoritmen som bedrer muligheten for å forutsi risiko for svangerskapsforgiftning. På mandag skal Beslutningsforum avgjøre om metoden denne skal tas i bruk i Norge.

Ny metode kan hjelpe legen til å forutsi risiko for svangerskapsforgiftning

En metodevurdering fra Folkehelseinstituttet indikerer at screening med en algoritme tidlig i svangerskapet bedrer muligheten for å forutsi risiko for svangerskapsforgiftning. Effektiv forebygging kan redusere antall for tidlig fødte barn (før uke 37) der mor har svangerskapsforgiftning (preterm preeklampsi) med anslagsvis 173 tilfeller årlig.

Publisert Sist oppdatert

På mandag skal Beslutningsforum avgjøre om screening med algoritmen skal tilbys gravide.

I 2020 oppstod det svangerskapsforgiftning (preeklampsi) i 2,6 prosent av svangerskapene i Norge. Svangerskapsforgiftning medfører økt risiko for tidlig fødsel og for sykelighet og død hos mor og barn.

Dagens metode er ikke god nok

Fungerende avdelingsdirektør Jan Marcus Sverre på FHI har ledet arbeidet med metodevurderingen av algoritmen som er utviklet av utviklet av Fetal Medical Foundation.

Han forteller at i dag vurderes risiko for preeklampsi på grunnlag av ulike karakteristika ved den gravide, samt historikk fra eventuelle tidligere svangerskap. Dette gjøres av de som i dag er ansvarlig for svangerskapskontroll som er jordmor og fastlege som event henviser til spesialisthelsetjenesten ved behov.

– Den prediktive nøyaktigheten av dagens vurdering er begrenset og gir ikke optimalt grunnlag for å identifisere kvinner med høy risiko for preeklampsi senere i svangerskapet. Basert på tilgjengelig dokumentasjon fant vi at algoritmen trolig forbedrer prediktiv nøyaktighet av risiko for svangerskapsforgiftning senere i svangerskapet sammenlignet med dagens praksis, sier han til HealthTalk.

Algoritmen avdekker risiko for svangerskapsforgiftning basert på data om mors kjennetegn, blodtrykk, ultralyd-undersøkelse som inkluderer blodgjennomstrømning i arterier til livmor og måling av en biomarkør (PlGF) i mors blod i svangerskapsuke 11-14.

Behandles med acetylsalisylsyre

Jan Marcus Sverre forteller at tidlig og forbedret identifisering av gravide kvinner med høy risiko for svangerskapsforgiftning gjør at man kan starte forebygging med tanke på å unngå svangerskapsforgiftning med forløsning av barnet før uke 37.

– Effektiv forebygging forutsetter oppstart med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) før uke 16 av svangerskapet og med forutsetningene som er lagt til grunn i våre analyser vil slik forebygging kunne bidra til å unngå at rundt 170 barn blir født i uke 37 eller tidligere, der mor har svangerskapsforgiftning, sier han.

Analysene som er gjennomført tilsier at innføring av det foreslåtte screeningprogrammet vil kunne være kostnadsbesparende for samfunnet, men vil ha praktiske og organisatoriske implikasjoner som må utredes nærmere av relevante fagmiljø.

FHI har beregnet at innføringen av algoritmen vil gi en besparelse på rundt 97 000 kr per unngåtte tilfelle og vil gi en total besparelse for helsetjenesten på om lag 17 millioner kroner årlig per år. “Kostnadene ved innføring av screeningprogrammet sammen med anbefalt forebygging med ASA er altså beregnet å være lavere enn besparelsene som følger av færre tilfeller av preterm preeklampsi og reduserte kostnader til barsel- og neonatal omsorg”, konkluderer metodevurderingen.

Powered by Labrador CMS