ASCO 2023:

– Resultatene er lovende. Det finnes ingen screeningsmetoder for blærekreft per i dag, sier forsker og overlege Olav Toai Nguyen om studien han har med som publikasjon på årets ASCO-kongress.

Testet prediksjonsmodell for lungekreft på blærekreft - dette fant forskerne ut

Olav Toai Nguyen, overlege ved Levanger sykehus og forsker og stipendiat ved NTNU, er andreforfatter på en studie som har brukt data fra den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å predikere hvem som utvikler blærekreft.

Publisert Sist oppdatert

ASCO, CHICAGO (HealthTalk): Nguyen har i mange år sammen med professor Oluf Dimitri Røe ved NTNU og greske forskere fra Department of Computer Science ved University of Crete forsket på tidlig diagnostikk av lungekreft, og har vært med på å utvikle en prediksjonsmodell for å kunne predikere hvem som har høyest risiko for å utvikle lungekreft.

– Modellen har fått navnet HUNT Lung Cancer Model, og det har vist seg å gi en god prediksjon på hvem som utvikler lungekreft innen seks år, sier forskeren og overlegen, som HealthTalk møter på verdens største kreftkongress ASCO i den amerikanske storbyen Chicago. Her deltar Nguyen som andreforfatter på en såkalt prospektiv populasjonsstudie. Dette betyr at dataene er samlet inn prospektivt fra populasjon, det vil si før de har utviklet kreften.

Olav Toai Nguyen, overlege ved Levanger sykehus og forsker og stipendiat ved NTNU, avbildet på årets ASCO-kongress.

Ville undersøke andre bruksområder

Arbeidet og de positive resultatene på lungekreft fikk forskerne til å stille seg selv et spørsmål: Kan modellen brukes for å predikere andre kreftformer også?

– Vi begynte å diskutere om det er andre kreftformer der røyking har stor betydning og øker risikoen. Og da kom vi frem til blærekreft, forteller Nguyen.

Forskerne brukte data fra den såkalte HUNT-2-kohorten, med over 65 000 individer mellom 19-100 år, som alle hadde blitt fulgt opp i 15 år.

– Dataene ble linket opp mot data fra Kreftregisteret, slik at vi kunne se hvem som utviklet blærekreft i løpet av den tiden, og teste modellen opp mot det.

Blant de 65 200 individene var 38 846 enten fortsatt røykere eller eks-røykere. 191 personer utviklet blærekreft innen seks år. 82,6 prosent av de som utviklet blærekreft var enten fortsatt røykere eller eks-røykere.

– Dette er en ganske god prediksjon, med en såkalt AUC (type måletall red.anm.) på 0,75. Dette er relativt bra. Prediksjonen for lungekreft for modellen ligger noe høyere, på 0,87, forklarer overlegen.

– Hvordan fungerer AUC?

– AUC sier noe om modellens evne til å diskriminere mellom syke og friske, i dette tilfellet hvem som kommer til å utvikle blærekreft og hvem som ikke gjør det innen seks år. Om tallet er 0,5, er det helt tilfeldig om modellen klarer å predikere riktig. Det blir som å kaste mynt. Om det er høyere enn 0,5, klarer modellen å predikere bedre enn om det var totalt tilfeldig. Ofte snakker vi om at 0,8 og høyere er veldig bra.

Vil undersøke videre

– Hvordan tolker du da resultatet på 0,75?

– Det forteller oss at resultatene er lovende. Det finnes ingen screeningsmetoder for blærekreft per i dag. Det brukes som regel å fanges opp ved blod i urinen, hvor man da ofte undersøkes videre med cystoskopi med tanke på eventuell blærekreft.. Dette kan være noe som kan hjelpe leger og spesielt fastleger i vurderingen av hvem som kan ha høyere risiko for blærekreft. I alle fall for å kunne passe litt mer på de som er røykere eller eks-røykere.

– Hvor går veien videre nå?

– Denne studien vil vi følge opp. Vi vil nå teste denne og nye modeller som vi skal utvikle i en annen populasjon enn HUNT-2-kohorten for å se om tallene holder og vi kan validere resultatene. Det må være en ekstern kohort, og helst fra et annet land, selv om det kan være fra Norge også, avslutter Nguyen.

Powered by Labrador CMS