RS-DISKUSJON: Assisterende kommunoverlege i Molde, Marit Teigen Hauge (innfelt øverst til venstre), Venstre-politiker Odd Einar Dørum (innfelt øverst til høyre), mikrobiolog Petter Gaustad (innfelt nederst til venstre) og økonom Christoffer Bugge fra Oslo Economics (innfelt nederst til høyre) deltok alle på RSV-møtet til GSK.
RS-DISKUSJON: Assisterende kommunoverlege i Molde, Marit Teigen Hauge (innfelt øverst til venstre), Venstre-politiker Odd Einar Dørum (innfelt øverst til høyre), mikrobiolog Petter Gaustad (innfelt nederst til venstre) og økonom Christoffer Bugge fra Oslo Economics (innfelt nederst til høyre) deltok alle på RSV-møtet til GSK.

RS-virus: Potensielt store konsekvenser - men mangel på data er utfordrende

Smittedata og samfunnsvirkninger forbundet med RS-viruset blant spesielt eldre har til nå vært mangelfullt. Men en ny rapport peker på at RS-viruset kan gi potensielt store konsekvenser for samfunnet.

Publisert Sist oppdatert

SENTRALEN, OSLO (HealthTalk): RS-viruset og den såkalt trippelepidemien var tema for et frokostmøte som legemiddelselskapet GSK gjennomførte tirsdag denne uken. Leder for møtet var Anne Hafstad, ansvarlig redaktør i Sykepleien.

– Møtet har et alvorlig bakteppe: Andelen eldre øker. Belastningen på helsetjenesten øker. og verre skal det bli. Derfor er det nødvendig å forebygge der vi kan, så helsetjenesten ikke blir mer belastet enn nødvendig. RS-viruset, som vi skal snakke om i dag, rammer ikke bare barn. Det rammer også voksne og godt voksne, og de rammes hardt, sa Hafstad.

Dagens ordstyrer ga dermed ordet til seniorøkonom Christoffer Bugge i Oslo Economics, som på bestilling fra GSK har laget en rapport på RS-virusets samfunnspåvirkning, og særlig i den eldre befolkningen.

– Virus er både forutsigbare og uforutsigbare. Vi vet at de kommer, men vi vet ikke hvilke virus, hvor mange som rammes og når smittetoppene kommer. Problemene oppstår når flere virusinfkesjoner rammer oss samtidig. Mange pasienter vil trenge helsehjelp, og det er også stor risiko for at personell i helsetjenesten smittes og blir syke. Mye tyder på at vi nå bare er i starten av årets sesong, og vi vet ikke hvordan den blir seende ut, sa Bugge innledningsvis. 

Økonomen var tidlig ute med å innrømme at Oslo Economics har støtt på utfordringer i arbeidet med rapporten, og at de i mangelen på komplette data har måtte gjøre realistiske anlag for å speile dagens RS-bilde på en best mulig måte.

– Det er i dag mangel på systematisk testing og rapportering av tilfeller av RS-infeksjoner. Statistikken belyser derfor ikke totalen, men bare en delmengde av de som er smittet. I tillegg er spredningen ulik fra år til år, og mange smittede oppsøker heller ikke helsetjenesten. 

Derfor presiserte Bugge at det ikke er alle aspekter med RS-virusets påvirkning på samfunnet som kan prissettes. Men rapporten har likevel med noen økonomiske anslag:

  • 640 millioner kroner i kostnader i helse- og omsorgstjenesten

  • 830 millioner kroner i tapt arbeid og fritid (produksjonstap)

  • 4,52 milliarder kroner i helsetap grunnet sykdom og tidlig død

Sistnevnte vil ifølge beregningene til Oslo Economics stå for over tre firedeler (75 prosent) av de RS-kostnadene som kan prissettes. Eksempler på virkninger som det ifølge Oslo Economics er krevende å sette en kroneverdi på, er:

  • Økt bruk av hjemmetjenester

  • Andre komplikasjoner eller følgesykdommer

  • innleggelse ved sykehjem (langtidsinstitusjon)

  • Bidrag til økt antibiotikaresistens

  • Tapt fritid grunnet tidlig død

Bugge overlot ordet til Petter Gaustad, overlege i mikrobiologi ved Furst Medisinske Laboratorium og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Gaustad var invitert for å snakke om RSV i relasjon til influensa og korona. 

– Tidligere var diagnostikk veldig enkelt, da vi ikke hadde mye å bygge på. Det viktigste var å skille mellom bakterie- eller virusinfeksjon, for å vite om man skulle gi antibiotika eller ikke. De siste ti årene har vist hvor gode vi har blitt på diagnostikk. Vi mangler fortsatt opplysninger, men vi får stadig bedre og bedre verktøy for de mikrobiologiske undersøkelsene. 

Gaustad fortalte deretter at RS-viruset ikke helt har vist sin store tilstedeværelse så langt i infeksjonssesongen.

– Kun 2,5 prosent av prøvene på disse virusene har til nå vist seg å være RS-virus. Koronaviruset har hatt størst økning i forekomst, men er ennå ikke oppe i det som kan betegnes som et influensautbrudd i størrelse. Covid-19-pandemien har også endret forekomsten av virus med tanke på når og hvordan de opptrer, og dette er blant annet uttalt for RS-virus. Dette har også sammenheng med strengere regler for smittevern.

Også deltakende på møtet var Marit Teigen Hauge, assisterende kommuneoverlege i Molde, som gikk videre inn på det som finnes av tallmateriale på RS-infeksjon i Norge. Ifølge dataene Hauge la frem kan 1200-1300 innleggelser i Norge årlig kobles til RSV-infeksjon. 4-10 prosent av eldre med høy risiko for alvorlig sykdomsforløp smittes. I tillegg vet man at redusert RSV-spesfikk T-cellerespons gir mer alvorlig sykdomsforløp hos eldre.

Men noe av det viktigste den assisterende kommuneoverlegen påpekte var at RS-virusinfkesjon kan gi forverringer for pasienter med kroniske lungesykdommer, inkludert kols. 

– 70 prosent av alle kols-forverringer skyldes en infeksjon, men det kan også skyldes hjertesvikt, astma og hjerte- og karsykdom. Sesongbaserte virale infeksjoner blant innlagte pasienter med kols øker risiko for behandling på medisinsk overvåkning/intensiv med 50 prosent. 

Hauge påpekte også at kols-pasienter har en sub-optimal vaksinasjonsstatus, og at RSV-vaksinering nå er sterkt anbefalt for risikogruppene. 

GSK-møtet ble avsluttet med en panelsamtale der de tidligere nevnte fagpersonene deltok, i tillegg til Venstre-politiker Odd Einar Dørum.

Powered by Labrador CMS