USA vil betale mindre for legemidler - hvorfor er det viktig for Norge?

Det sier redaktør Hans Anderssen som sammen med journalist Lars Brock Nilsen diskuterer konsekvensene av at Medicare nå for første gang skal forhandle priser på reseptbelagte legemidler direkte med legemiddelselskapene. Du kan lytte til podcasten her:

Gratispassasjer

Det starter ganske forsiktig med 10 legemidler som Medicare og industrien skal starte forhandlinger om, men politikken markerer starten på en fundamental endring i legemiddelindustriens inntektsmodell. Deres globale virksomhet avhenger av høye legemiddelpriser i USA, spesielt innen Medicare, som betjener en stor andel av USAs syke innbyggere. En analyse av den uavhengige amerikanske tenketanken Rand Corporation slår fast at legemiddelprisene i USA i er 2,5 ganger høyere enn i andre vestlige land - for originallegemidler er prisene 3,5 ganger høyere.

– USA er et stort marked, og det er et marked hvor prisene er høye. Denne virkeligheten har formet legemiddelindustriens globale strategi. De fleste legemiddelprodusenter strukturerer sin virksomhet hovedsakelig rundt det amerikanske markedet, hvor de er garantert å hente en stor del av sine overskudd. Det har også gjort at industrien kan akseptere lavere priser her i Europa og Norge. På sett og vis er velferdsstatene i Europa gratispassasjerer på USA, sier Hans Anderssen.

Tar mindre risiko

Men når prisene går ned i USA vil også overskuddet reduseres, og det kommer til å få betydning for industriens risikovillighet til å utvikle nye innovative legemidler. Prisen på å utvikle et legemiddel er om lag 1,3 milliarder dollar, og med en mer slunken kasse kan strømmen av nye viktige medisiner ikke minst for sjeldne sykdommer reduseres, sier Anderssen.

Lavere lønnsomhet for legemiddelindustrien er derfor ikke noen god nyhet for pasientene, og heller ikke for datterselskapene her i Norge. Når inntektene og overskuddet går ned vil toppledelsen i USA lete etter steder de kan kutte kostnader og det skal ikke mye fantasi til for å slutte at det kommer til å ramme de norske datterselskapene i form av nedbemanninger og mindre fokus på industrifinansierte pasientstudier, sier Anderssen.

Når USA nyser, blir Europa forkjølet, så dette er også dårlig nytt for oppstartsselskaper som Nykode og Ultimovacs. Når fortjenesten til de store legemiddelselskapene reduseres i USA, kan det påvirke investorers villighet til å investere, og svekke legemiddelindustriens interesse for å investere i tidligfase-selskaper som står bak utviklingen av mange nye legemidler, sier Anderssen.

Klør i fingrene

Den norske velferdsstaten er kronisk underfinansiert og klarer å holde seg flytende takket være at den hvert år tilføres 250 milliarder kroner fra Oljefondet. Nå leter regjeringen med lys og lykter etter steder de kan få flere inntekter - som fra lakseskatten - og lavere kostnader. – Jeg vil tro at regjeringen og byråkrater i Finansdepartementet ser med interesse på det Joe Biden gjør. Vi må jo huske på at Norge bare forhandler pris på sykehuslegemidler. Her oppnår Sykehusinnkjøp en rabatt på gjennomsnittlig 40 prosent. Men i den andre delen av markedet - som er legemidler som skrives ut av fastlegene og finansieres via blåreseptordningen – er det med et lite unntak ikke prisforhandlinger, sier han.

Siden 1. januar har det pågått et forsøksprosjekt der det er priskonkurranse på avanserte kolesterolsenkere (PCSK9-hemmere). Jeg forventer at regjeringens interesse for å utvide denne ordningen til legemidler som SGLT2-hemmere og avansert migrenebehandling med CGRP-hemmer vil øke når de nå ser hva som skjer i USA, sier Hans Anderssen.