Fredag presenterte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) 15 tiltak for å øke helsenæringens eksport.
Fredag presenterte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) 15 tiltak for å øke helsenæringens eksport.

– Vi skal doble helseksporten fra 22 til 50 milliarder kroner innen 2030

Regjeringen la fredag fram 15 tiltak som skal bidra til å doble eksportinntektene for helsenæringen innen 2030.

Publisert Sist oppdatert

Det er behov for gode insentivordninger som støtter norsk helseindustri til å nå ut  i verdensmarkedet. Fredag presenterte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) 15 tiltak for å doble helsenæringens eksport. 

– Med regjeringens målrettede satsing vil vi legge til rette for at norske bedrifter kan øke sin eksport. Det vil igjen kunne skape flere lønnsomme arbeidsplasser i denne viktige næringen, sa næringsministeren.

Femten tiltak for økt helseeksport

Regjeringen har lansert 15 tiltak for å øke helsenæringens eksport.

  1. Felles eksportfremstøt til viktige markeder i Europa, Nord-Amerika og Asia
  2. Mobilisere Team Norway for å bidra til økt helseeksport
  3. Bunting av digitale produkter
  4. Egen markedsføringsstrategi for helsenæringen
  5. Felles profilering og merkevare-bygging for helsenæringen
  6. Styrking av Invest in Norway for å få flere helseinvesteringer til Norge
  7. Helsenæringen inn i det nordiske industripartnerskapet
  8. Videreutvikle helseteknologiordningen for å akselerere innføringen av nye løsninger
  9. Videreutvikle Nortrials – et partnerskap mellom helseforetakene og næringslivet
  10. Etablere veiledningstjeneste for kommuner og leverandører
  11. Tydelige føringer om samarbeid mellom helseforetak og næringsliv
  12. Harmonisering av standarder, blant annet med EU
  13. Følge opp veikart for helsenæringen og ha nær interaksjon med næringen
  14. Satsingen ledes av et prosjektstyre bestående av representanter for helsenæringen
  15. Måling av helsenæringens eksportutvikling og effekt av satsingen

Ambisjonen til regjeringen er å øke eksportinntektene fra 22 milliarder kroner til 50 milliarder kroner i 2030. – Sammen med helsenæringen skal vi ta store steg sammen for å få næringen mer ut i verden. Regjeringen setter av 20 millioner kroner til helseekportsatsningen i 2024 som en første start, sier Vestre og la til: 

– Det store bildet er at vi skal gjennom den største omstillingen i norsk historie - fra en fossil til en grønn økonomi - og vi har et djervt mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Norsk helsenæring en viktig del av denne omstillingen av norsk økonomi, sa Vestre. 

Ifølge tall fra Menon Economics sto den norske helsenæringen i 2021 for en samlet omsetning på 65 milliarder kroner, hvorav om lag 22 milliarder kroner var inntekter fra eksport. 70 prosent av eksporten i 2021 gikk til USA og Canada, men også Asia og Norden er viktige markeder. Hoveddelen av eksporten kommer fra legemidler og medisinsk utstyr. 71 prosent av eksportinntektene kommer fra salg av legemidler, 28 prosent kommer fra salg av medisinsk utstyr, og 1 prosent kommer fra digitalt utstyr.

– Vi vil bidra til at helsenæringen blir en god og viktig eksportsatsing. Regjeringen ønsker en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som skal holde høy kvalitet, og da trenger vi et godt samarbeid med leverandørmarkedet. Mange av utfordringene vi har i vår felles helsetjeneste, ser vi også ute i verden. Bedrifter som kan utvikle teknologi som gjør at folk kan mestre sykdom og alderdom, som gir bedre bruk av helsepersonellets tid eller bidrar til beredskapen vår, kan nå store markeder, sier Kjerkol.

Store deler av eksporten fra norsk helseindustri er konsentrert til noen få store bedrifter. Ifølge Menon er det kun syv bedrifter som hadde mer enn én milliard kroner i eksportinntekter i 2021. Disse syv sto for om lag 75 prosent av helsenæringens samlede eksportinntekter. – Vi må få flere selskaper ut i dette krevende internasjonale markedet, sier Vestre. 

Det er i dag elleve selskaper som har produksjon av legemidler med markedsføringstillatelse i Norge. Flere av de store legemiddelselskapene har produksjon og/eller forskningsaktivitet i Norge, andre driver hovedsakelig med salg og distribusjon. Legemiddelmarkedet er globalt med svært komplekse verdi- og forsyningskjeder. Norsk legemiddelindustri må derfor fungere i et internasjonalt marked for å være bærekraftig. 

Noen legemiddelprodusenter i Norge eksporterer nesten hele produksjonen, slik som GE HealthCares produksjon av legemidler for røntgenkontrast. Utvikling av legemidler er forskningsintensivt og kapital- og kompetansekrevende med stor risiko og selve legemiddelproduksjon er svært ressurs- og kostnadskrevende.

– Det globale markedet for helsenæring er enormt, og det er et potensial for å øke eksporten enda mer. De 15 konkrete tiltakene vi i dag presenterer skal bidra til et godt offentlig-privat samarbeid og at næringen kan ta ut hele sitt potensiale, sier Vestre

Mange av de norske helseteknologiselskapene som opererer i kommunal sektor er små i internasjonal sammenheng. De opererer i et lite hjemmemarked, og vil ha behov for innpass i et internasjonalt marked for å lykkes. 

NHO: Kan bli milliardeksport

Regjeringens ambisjoner høster skryt fra Tarje Bjørgum, som er fagleder for bærekraft og helse i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO.

Tarje Bjørgumer er fagleder for bærekraft og helse i Abelia.
Tarje Bjørgumer er fagleder for bærekraft og helse i Abelia.

– Dette er en offensiv eksportsatsing fra regjeringen. Helseteknologi har alle muligheter til å bli en milliardeksport. Det foregår verdensledende innovasjon i en lang rekke norske selskaper, som bare venter på å slippe til, sier Bjørgum.

Han mener dette er et riktig skritt for å hjelpe et hjemmemarked for norske bedrifter som han per dags dato ikke synes fungerer.

– I dag slipper ikke innovasjonsbedriftene godt nok til med digitale løsninger til den offentlige helsetjenesten. Vi har bedrifter med teknologi som kunne bidratt enormt i omstillingen av helsetjenesten, og som samtidig ville skapt nye eksportinntekter.

En storsatsing

Hurdalsplattformen har som mål å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, og samtidig kutte de samlede klimagassutslippene med minst 55 prosent. For å nå eksportmålet har regjeringen lansert eksportreformen «Hele Norge eksporterer», en storsatsing hvor myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet forener krefter for å gjøre offensive fremstøt i utlandet. Satsingen på helsenæringen ble foreslått av Nasjonalt eksportråd, og er den tredje satsingen i eksportreformen. 

Powered by Labrador CMS