CAR-T mot blodkreft:

INVESTERING: – Pasienter som i dag står på dyre medisiner vil ikke lenger ha behov for å stå på disse medisinene, sier leder Olav Ljøsne i Blodkreftforeningen om CAR-T.
INVESTERING: – Pasienter som i dag står på dyre medisiner vil ikke lenger ha behov for å stå på disse medisinene, sier leder Olav Ljøsne i Blodkreftforeningen om CAR-T.

Blodkreftforeningen om CAR-T: – Må ses som en investering, ikke kun en kostnad

Blodkreftforeningen tror debatten om ja til CAR-T-celleterapien Carvykti mot benmargskreft kun er ett ledd i en større prosess: – Hvilken plass skal CAR-T-celleterapi ha i norsk kreftbehandling? spør leder Olav Ljøsne.

Publisert Sist oppdatert

Mandag denne uken hadde Beslutningsforum sitt først møte i 2024. Syv saker var oppe til beslutning. En av sakene som dog ikke kom opp i dette møtet, var den potensielle innføringen av CAR-T-celleterapien Carvykti mot benmargskreft (myelomatose). 

HealthTalk skrev nylig om benmargskreftpasienten Gunhild Haugejorden, som valgte å bruke sin uføreforsikring og oppsparte penger for å dekke kostnaden på 5,5 millioner kroner for behandling med CAR-T-celleterapien Carvykti ved et sykehus i Tyskland. Hun tok dette skrittet fordi behandlingen ennå ikke er innført i den norske spesialisthelsetjenesten. 

Ulrich Spreng er fagdirektør i Helse Sør-Øst og Beslutningsforums fremste fagrådgiver.
Ulrich Spreng er fagdirektør i Helse Sør-Øst og Beslutningsforums fremste fagrådgiver.

Mer enn bare pris

På spørsmål fra HealthTalk på hvorfor behandlingen ikke var oppe i årets første Beslutningsforum-møte, svarer Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst og leder i Bestillerforum, følgende:

– Forhandlingene om avtalene knyttet til Ciltacabtagene autoleucel (Carvykti) pågår. I saker som omhandler celleterapier er det, i tillegg til pris, særskilte forhandlinger om rammeavtale, leveranseavtaler og afereseavtaler som involverer flere aktører. Saken kommer til beslutning så snart det er enighet om avtalene jamfør avtaleverket, skriver Spreng i en e-post, og referer til Avtaleverk for avanserte terapier, som ble vedtatt i Beslutningsforum i juni 2022. 

Håpet på raskere avgjørelse

Olav Ljøsne, leder i Blodkreftforeningen, har fulgt Carvykti-saken lenge. Han påpeker overfor HealthTalk at Carvykti må ses på som en del av en større prosess der målet er å finne ut hvilken plass CAR-T-celleterapien som behandlingstilnærming skal ha i den norske helsetjenesten i årene som kommer. 

– Dette er en ny form for behandling, og det krever da visse prosesser på de stedene som skal tilby denne behandlingen. Den er allerede godkjent i Norge som behandling av visse stadier av lymfekreft. Samtidig vet vi at den er i bruk mot benmargskreft i mange andre land i Europa, og at den gir gode resultater, sier Ljøsne. 

Han understreker at dette er et steg videre i hele behandlingsprosessen for benmargskreft (myelomatose). Ljøsne er klar på at selve metodevurderingen av Carvykti mot benmargskreft gikk raskt. Den var klar allerede i juli i fjor. 

– Jeg hadde imidlertid regnet med at behandlingen skulle komme til Beslutningsforum umiddelbart etter metodevurderingen var klar, men det har ikke skjedd. Det virker som om myndighetene sliter med at de kun klarer å fokusere på kostnadene knyttet til en slik innføring, og at de ikke ser hva de kan tjene på det på lengre sikt. Og nå har saken hengt seg opp i forhandlingene mellom Sykehusinnkjøp og produsenten, sier Ljøsne. 

– Hvorfor tror du det er slik?

– Det er stor forskjell på CAR-T og andre former for behandling. Så nå sitter de og regner og forsøker å forstå dette: Hvilke behandlingslinjer skal få CAR-T? Tidlig eller sent stadium? Men jeg synes at myndighetene tar en veldig passiv holdning i det å gå inn på nytt behandlingsgrunnlag og nytt område. 

Mener CAR-T er en investering

Ljøsne er klar på at innføring av CAR-T vil være nytt og krevende, og at det vil kreve en viss omstilling og en del opplæring av helsepersonell i sykehusene.

– Dette er en del av en totalkostnad, og det er helt naturlig at Sykehusinnkjøp og helseforetakene regner på dette. Vi ser dette imidlertid som en investering: Pasienter som i dag står på dyre medisiner vil ikke lenger ha behov for å stå på disse medisinene. Pasientene vil ikke ha behov for å dra innom sykehuset hele tiden. Dermed blir det mindre belastning på sykehuspersonalet, og pasientene bruker færre andre medisiner. Og behandlingen gir pasientene en helt annen livskvalitet. Dette er faktorer som burde føre til at behandlingen godkjennes så snart som mulig. 

I første omgang skal Beslutningsforum vurdere om CAR-T-celleterapien Carvykti skal innføres for benmargskreftpasienter i såkalt fjerde linje, altså etter at de har gjennomgått tre tidligere behandlinger.

– Vi må satse på at dette blir innført, og så må man i neste omgang se på omfanget. Helsetjenesten må se på hvilke behandlingslinjer dette skal gis i. Det er også en diskusjon hvilke sykehus som skal tilby denne behandlingen. 

Samtidig er Ljøsne tydelig på at det har oppstått en opphopning med forsinkelser og kapasitetsreduksjon, både i USA og i Europa, og at dette blant annet er knyttet til cellebehandlingslaboratoriene. 

– Flere av firmaene har slitt med å kunne levere, men situasjonen skal visstnok bedres, og det jobbes med å utvide kapasiteten i flere land. Så dette står ikke bare på myndighetene. Når det er sagt, så burde behandlingen i prinsippet ha blitt godkjent for lenge siden, sier Ljøsne.

Powered by Labrador CMS