Lungekreft: Behandling bremser forverring - men bivirkninger bekymrer lege

WCLC: Resultatene fra fase 3-studien FLAURA2 ble presentert på et såkalt president-symposium på verdenskongressen for lungekreft (WCLC) i Singapore mandag 11. september.

Resultatene viste at Tagrisso pluss kjemoterapi (cellegift) reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 38 prosent, sammenlignet med pasientene som kun fikk Tagrisso. Kombinasjonen utvidet median progresjonsfri overlevelse (PFS) med 8,8 måneder versus Tagrisso alene, ifølge en evaluering fra studiens utprøvere. PFS-resultatene fra en uavhengig, blindet komité viste at kombinasjonsbehandlingen utvidet median PFS med 9,5 måneder.

AstraZeneca, selskapet bak Tagrisso, peker i en pressemelding på at klinisk meningsfulle PFS-fordeler ble observert på tvers av alle prespesifiserte subgrupper: Kjønn, rase, alder, type EGFR-mutasjon, alder ved tidspunkt for diagnose, røykehistorikk og status for metastaser (spredning) i sentralnervesystemet ved baseline (start for studien).

25 måneder uten sykdomsforverring

Kreftoverlege Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus sier til HealthTalk at behandlingskombinasjonen med Tagrisso og cellegift er testet på EGFR-positiv sykdom, og at cirka ti prosent av lungekreftpasienter har slike mutasjoner.

– I det siste har det vært mye fokus på studier hos operable pasienter, men denne studien har altså inkludert pasienter med spredning, og sammenlignet Tagrisso alene, eller Tagrisso sammen med standard cellegift, sier Brustugun til HealthTalk.

Han peker på at behandlingskombinasjonen ga betydelig lengre tid til sykdomsforverring.

– De som bare fikk Tagrisso hadde en progresjonsfri overlevelse på 16 måneder, tilsvarende det vi har sett tidligere, men kombinasjonen løftet dette til 25 måneder, altså cirka ni måneder ekstra progresjonsfri overlevelse for pasientene. Man har også sett på undergrupper, og funnet ut at pasientene med hjernemetastaser kanskje hadde størst nytte av denne behandlingen, sier kreftlegen.

Bivirkningsbekymring

Brustugun er likevel klar på at det ikke uventet var mye mer bivirkninger når cellegift ble lagt til behandlingen.

– Tagrisso alene har en veldig snill bivirkningsprofil, og gir få alvorlige bivirkninger. Cellegift gir derimot ganske mye plager, som fare for benmargsinfeksjon, kvalme og fatigue.

Han understreker likevel at det var betryggende å se at pasientene ikke fikk økt risiko for lungesykdom (pneumoni).

– Slikt sett var det ikke noen stor risiko for synergistiske alvorlige bivirkninger, men bivirkninger fra cellegift og Tagrisso-tablettene ble summert.

Han påpeker også at kombinasjonsbehandling med Tagrisso og cellegift vil bety at pasientene må komme til sykehuset for behandling hver tredje uke, i motsetning til cirka hver tredje måned for kontroll når de kun bruker Tagrisso-tabletter.

– Foreløpig vet vi lite om hvordan det går med totaloverlevelsen, men hvis vi ser en tydelig overlevelsesgevinst, så er det klart at dette er interessant. I alle fall for undergrupper av pasientene, for eksempel de med hjernemetastaser. Det kan være enkeltpasienter som det kan være greit å diskutere denne behandlingen med, sier han.

Vil diskutere behandling snarest

– Er dette en type behandling dere kan starte med umiddelbart?

– Ja, jeg tenker at dette er noe vi kan starte opp diskusjonen rundt med en gang. Men vi ønsker å få dette inn i de norske retningslinjene først, og vi må nå diskutere hvordan det skal formuleres. I utgangspunktet er nok ikke dette noe alle skal ha.

Avslutningsvis nevner Brustugun at det også gjøres studier på mer moderne behandlings- kombinasjoner med EGFR-hemmere som Tagrisso og såkalte antistoff-legemiddelkonjugater (ADC-er), som er målrettet cellegiftbehandling.

– Disse kan blant annet sørge for mindre bivirkninger, sier kreftlegen, som er spent på hvilke data som vil komme på denne typen kombinasjoner etter hvert.