KEYNOTE-483: Pembrolizumab kan bli nytt behandlingstilbud ved mesoteliom
Kombinasjonen av pembrolizumab og kjemoterapi kan bli et nytt behandlingstilbud for pasienter med ikke-operabelt mesoteliom. – Flere pasienter oppnår langvarig sykdomskontroll, og behandlingen kan være mer realistisk å innføre enn ipilimumab + nivolumab, sier lungekreftoverlege Odd Terje Brustugun.
Publisert
KEYNOTE-483 er den største studien som noensinne er gjort på ikke-operabelt pleuralt mesoteliom. 440 pasienter ble randomisert til kjemoterapi med eller uten tillegg av PD-1-hemmeren pembrolizumab. Resultatene viser at kombinasjonsbehandlingen gir flere pasienter langvarig sykdomskontroll – særlig blant dem med ikke-epiteloid histologi.
Flere pasienter lever lenger
Resultatene viser at median totaloverlevelse (OS) var 17,3 måneder for kombinasjonsbehandlingen mot 16,1 måneder for kjemoterapi alene (HR 0,79, p=0,022). Etter fem år var 12 prosent av pasientene som fikk kombinasjonen fortsatt i live, mot bare 2 prosent i kontrollgruppen.
Tagrisso kommer til å bli den nye standardbehandlingen for lungekreftpasienter som har kreftceller med mutasjoner i EGFR-genet i svulsten, sier kreftoverlege og leder av Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun. Han mener det tok for lang tid å få legemidlet innført i Norge.
– Selv om medianforbedringen virker beskjeden, viser langtidsdataene at flere pasienter oppnår langvarig sykdomskontroll. Det er særlig de med ikke-epiteloid histologi som ser ut til å ha mest nytte, sier lungekreftoverlege Odd Terje Brustugun.
Han peker på at dette er en pasientgruppe med svært dårlig prognose, og at selv en liten økning i medianoverlevelse kan være klinisk betydningsfull når en ser på langtidskurvene.
Kan være mer realistisk enn dobbel immunterapi
I 2023 sa Beslutningsforum nei til ipilimumab + nivolumab som førstelinjebehandling for ikke-operabelt mesoteliom. Brustugun tror kombinasjonen av pembrolizumab og kjemoterapi kan ha større sjanse for å bli innført i Norge:
– Kombinasjonen med pembrolizumab og kjemoterapi kan ha større sjanse for innføring, både på grunn av lavere toksisitet og lavere kostnader, sier han.
Direktoratet for medisinske produkter venter nå på at MSD skal sende inn dokumentasjonen som er nødvendig for å utarbeide en metodevurdering. Arbeidet med metodevurderingen kan begynne når fullstendig dokumentasjon er mottatt, og fageksperter er rekruttert, forteller DMP.
Perspektiver for norsk praksis
Brustugun peker på at immunterapi i kombinasjon med kjemoterapi nå er i ferd med å etablere seg som en sentral behandlingsstrategi – både ved lungekreft og mesoteliom.
– Mens KEYNOTE-671 allerede har ført til endringer i norske retningslinjer for operabel lungekreft, kan KEYNOTE-483 åpne for et nytt tilbud til en liten, men hardt rammet pasientgruppe, sier han.
