Et eureka-øyeblikk skapte immunterapien

De to fikk prisen for utvikling av et nytt behandlingskonsept, nemlig immunterapi mot kreft, som aktiverer kroppens eget immunforsvar til å finne, angripe og ødelegge kreftceller.

Men for å forstå hvordan behandling med immunterapi virker må vi vite mer om noen viktige celler i immunsystemet, nemlig T-cellene. Du kan lytte til podcasten her;

T-celler er hvite blodceller som er avgjørende for immunsystemet. Deres oppgave er å finne, angripe og ødelegge fremmede elementer i kroppen - også kjent som antigener.

T-cellene er flinke til å håndtere fremmedelementer som et forkjølesevirus eller bakterier. Men kreft er en annen historie.

Kreft oppstår fordi normale celler - for eksempel lungeceller, hudceller eller blodceller - gjennomgår endringer - de muterer - som endrer dem til skadelige kreftceller.

Kreft er ulv i fåreklær

– Før en normal celle blir til en kreftcelle, går den gjennom et komplekst sett av hendelser, sier Ali Areffard. Areffard har doktorgrad i kreftimmunologi og er medisinsk fagsjef innen onkologi og hematologi i legemiddelselskapet Bristol Myers Squibb.

– Arvematerialet - kjent som genene, er cellenes oppskriftsbok for hvordan de skal oppføre seg. Når mutasjoner oppstår, kan kreftcellene endre karakter og dele seg ukontrollert og endre hvilke gener den faktisk tar i bruk. Det gjør også at immunforsvarets evne til å bekjempe kreftcellene forandrer seg. Kreftceller er nemlig flinke til å gjemme seg - de er nærmest ulv i fåreklær. T-cellene oppfatter ikke kreften som fremmed og den anses derfor ikke som en trussel. Dette gjør det mulig for kreftcellene å vokse uforstyrret, sier Areffard,

Utgjør en stor forskjell

Vi er på Drammen sykehus. Vi skal møte professor og overlege Odd Terje Brustugun - en av Norges ledende lungekreftleger. Vi snakker med ham i en pause under pasientbehandlingen på kreftpoliklinikken.

Brustugun forteller at veldig mange av hans pasienter får behandling med immunterapi og dét ofte med langvarig og stor effekt. – Det er en stor forskjell fra bare få år siden da vi tilbød pasientene behandling med cellegift og der sykdommen etter få måneder ofte kom tilbake. Men fortsatt er det mange pasienter som ikke får stor og langvarig effekt av immunterapi, sier han. Disse pasientene har ofte en genforandring i kreften som gjør at målrettet kreftbehandling kan ha bedre effekt. Det snakket Brustugun om i den forrige episoden av Den persontilpassede revolusjon.

– Fortsatt er det slik at kirurgi er den viktigste behandlingen for å bli kurert av kreftsykdommen, men det forutsetter at pasienten diagnostiseres relativt tidlig før kreften har spredd seg for mye, sier Brustugun.

Vi får kreft hver dag

Men for å forstå hvordan immunterapien virker må vi tilbake til immunforsvaret vårt.

Når en trussel som et virus eller en infeksjon eller kreft rammer kroppen vår, leverer små budbringere kalt antigenpresenterende celler prøver av trusselen til T-cellene våre.

Disse antigenpresenterende cellene, budbringerne, dukker opp med to signaler. Det første signalet forteller T-cellen hvem inntrengeren er.

Det andre signalet ber T-cellene om å ruste seg for et angrep og om å formere seg - raskt.

– Hver eneste dag tar immunforsvaret vårt livet av kreftceller, og andre fremmedelementer forteller Areffard.

Men det er mer.

Kroppen ønsker ikke et overivrig immunforsvar, fordi dette ville gitt oss autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS) oppstår når immunsystemet angriper friske celler.

For å sikre at immunforsvaret ikke går til angrep på friske celler i kroppen, og gir oss autoimmune sykdommer, finnes det flere viktige kontrollpunkter når immuncellene kommuniserer med andre celler. Disse kontrollpunktene kalles bremseklosser eller "check points". Dette kommer i form av molekyler på overflaten til T-celler som heter PD-1 og CTLA4.

Jim Alison og Tatsuko Honjo fant at immunforsvaret hadde en komponent som skulle stanse det fra å angripe en mulig inntrenger.

Kreften kan slå av immunsystemet

Her er forklaringen:

Jim Alison og Tatsuko Honjo avdekket mekanismene - bremseklossene - som kreften bruker til å gjemme seg for immunforsvaret.

Nobelprisvinnerne viste i musestudier i laboratoriet at kreften prøver å lure immunforsvaret - den er ulv i fåreklær.

Måten kreften gjør det, er å aktivere/binde seg til CTLA4 og PD1 på T-cellene og signalisere til T-cellene at alt er i orden. Dermed angriper ikke T-cellene kreften.

Dette var helt revolusjonerende. Ingen trodde at kreften kunne slå av immunsystemet.

Så hva skjer, tenkte Jim Allison, dersom man tilfører et antistoff som hindret at kreften fikk tilgang til CTLA4 og blokkerer immunsystemet? Vil det gjøre at immunsystemet slås på?

Eureka!

For å finne ut det ga han forsøksmus kreft - og deretter antistoffet. Så ventet han noen dager. Musene som hadde fått antistoffet levde, mens de som ikke hadde fått antistoffet var døde. Kreftsvulstene var borte fordi T-cellene ble frigjort og hadde angrepet kreften.

Jim Allison beskrev sin oppdagelse i en vitenskapelig artikkel som ble publisert i 2006. De neste ti årene hadde han bare ett mål - å gjøre denne oppdagelsen til et legemiddel mot kreft. Det ble en lang vei fra dyreforsøk i laboratoriet via kliniske studier med pasienter til godkjenning av et nytt legemiddel fra den amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheten FDA og EMA. I dette arbeidet samarbeidet Allison med legemiddelselskapet Bristol Myers Squibb.

Immunterapi ble for første gang tatt i bruk i Norge i 2011. Det var Jim Allisons kreftlegemiddel som fikk navnet ipilimumab og som senere ble hetende Yervoy.

– Den viste seg å ha langvarig effekt på 10-20 prosent av pasientene som hadde føflekkreft med spredning. Noe slikt hadde verden aldri tidligere sett. Denne pasientgruppen hadde tidligere ikke har noe godt behandlingstilbud. Siden har PD-1 og PD-L1 hemmere utvidet behandlingen betydelig til også andre kreftsykdommer, sier Brustugun. Den første norske lungekreftpasienten ble behandlet med immunterapi i 2015.

– Immunterapi har virkelig vært en revolusjon for kreftbehandlingen, sier Brustugun. Den. ble først tilbudt pasienter som hadde kreft med spredning, men har i de siste årene også blitt gitt til nydiagnostiserte og i mange tilfeller får pasienter behandling med immunterapi før og etter operasjon, forteller han.