Overlege Vilde Haakensen starter nå en studie for å finne ut om behandling med strålebehandling sammen med immunterapi kan gi flere pasienter med uhelbredelig lungekreft langvarig effekt av immunterapien.

Bruker strålebehandling for å forsterke effekten av immunterapi

Med åtte millioner forskningskroner fra Kreftforeningen skal overlege Vilde Haakensen finne ut om strålebehandling kan gi flere pasienter med lungekreft langvarig effekt av immunterapi.

Publisert Sist oppdatert

Slik forklarer hun målet med studien som har navnet COM-IT-2.

– Vi vil finne ut om det å gi strålebehandling til så mye av kreftsykdommen som mulig når man starter behandling med immunterapi kan gjøre at flere får langvarig effekt av immunterapi. Dette er tenkt både fordi man da holder sykdommen i sjakk i starten slik at immunresponsen får tid til å utvikle seg og fordi drap av kreftcellene gir frislipp av kreftspesifikke proteiner som også stimulerer immunsystemet.

Studien starter i høst og skal inkludere 30 pasienter med ikke-småcellet lungekreft i stadium IV som betyr at kreften ikke lenger kan opereres bort. – Dette er en liten studie der hovedhensikten er å se på toleranse av behandling og om det stemmer at effekten av immunterapi blir bedre med strålebehandling. Om dette viser seg å være korrekt er det grunnlag for å gå videre med en større studie for å kunne tilby en behandling som vil øke effekt, overlevelse og livskvalitet for disse pasientene, forteller Haakensen.

Immunterapi brukes på klinisk indikasjon som betyr at pasientene får den type immunterapi med eller uten kjemoterapi som de ellers ville fått i standardbehandlingen.

– Når vil dere ha de første resultatene?

– Vi håper å bruke 1 1/2 år på inklusjon og vil ha de første resultatene 6-12 måneder etter det.

COM-IT-2 studien

Studien som heter COM-IT-2 randomiseres pasienter med ikke-småcellet lungekreft til immunterapi (med eller uten cellegift) alene eller sammen med strålebehandling av så store deler av tumorvolumet som mulig. Effekt og toleranse av kombinasjonsbehandling skal vurderes i tillegg til at vi vil studere immunresponsen ved effekt og ved progresjon.

Immunresponsen i svulstvevet skal studeres ved å identifisere immunceller, kreftceller og måle aktiviteten til de ulike cellene. I tillegg føler vi med på cytokiner (signalstoffer) og immunceller i blodet før og under behandling for å se hvilke immunmekanismer som stimuleres og hemmes i ulike faser av behandlingen.

Hun forteller at Åslaug Helland, Bjørn Henning Grønberg, Sigve Andersen, Lotte Rogg, Espen Rusten og Maria Bjaanæs og Lungekreftforeningens leder Kari Grønås har bidratt med innspill til prosjektet på ulike måter.

– Det er gøy å få støtte til studie som ser på effekt av strålebehandling. Der har vi nok en del å gå på. Strålebehandling er relativt billig og effektivt og det er viktig å finne de beste måtene å bruke denne behandlingen på, sier Vilde Haakensen.

To hovedgrupper lungekreft

Det finnes to hovedtyper lungekreft:

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft sm utgjør 85 prosent av pasientene. Den deles i undergrupper hvor adenokarsinom og plateepitelkarsinom er de vanligste. Sykdommen klassifiseres i stadier, fra stadium I (minst sykdom) til stadium IV (mest utbredt sykdom). Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.

Småcellet lungekreft utgjør om lag 15 prosent av pasientene og har små celler som deler seg rask og er den mest aggressive typen lungekreft. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Småcellet lungekreft deles inn i «begrenset » eller «utbredt» sykdom ettersom hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.

Kilde: Kreftforeningen

Powered by Labrador CMS