Helseministeren strammer inn røykeloven - men Kreftforeningen vil ha 20-årsgrense og markedsføringsforbud mot solarium

For å hindre salg til mindreårige og få mer kontroll over hva som blir innført fra utlandet, vil regjeringen forby nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter. – Veldig bra, men regjeringen burde gått lengre og innført 20-årsgrense, sier Thomas Axelsen i Kreftforeningen til HealthTalk.

Publisert

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fredag fram regjeringens Folkehelsemelding. Der går hun blant annet inn for å innføre røykeforbud i private biler der barn er passasjerer, på utendørs lekeplasser, idrettsområder og holdeplasser, samt fellesarealer i leilighetskomplekser.

For å hindre salg til mindreårige og få mer kontroll over hva som blir innført fra utlandet, vil regjeringen forby nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter. Regjeringen viser til at mer enn halvparten av EU-landene allerede har innført et slikt forbud. I regjeringens nye tobakksstrategi inngår det også forbud mot smakstilsettinger i e-sigaretter.

– Vår visjon er å skape en helt tobakksfri generasjon, sa Kjerkol da hun presenterte meldingen.

Kreftforeningen roser regjeringens grep mot tobakk, og sier det er et stort steg mot en tobakksfri framtid. – Her har regjeringen kommet med et veldig godt utgangpunkt som Stortinget når de skal behandle meldingen kanskje kan gjøre enda bedre. Vi hadde ønsket oss at helseministeren hadde turt å satse enda mer gjennom og gått inn før en 20-årsgrense for kjøp av tobakket, sier seksjonsleder i samfunnspolitisk seksjon, Thomas Axelsen.

Han hadde også ønsket seg et markedsføringsforbud av solarium. – Dette er et kreftfremkallende produkt som kan tilskrives over 1000 krefttilfeller hvert år. Vi trenger ikke flere utredninger.Vi vet nok og håper at Stortinget vil skru til litt på dette området.

– Helseministeren sier hun har veldig stor forståelse for Kreftforeningens krav. – Men nå strammer vi til tobakkspolitikken flere hakk og så registerer jeg at Kreftforeningen vil gå lengre. Jeg vil tro at Kreftforeningens innspill er noe som Stortinget vil ta med seg når de skal behandle meldingen, sier hun.

Røykekslutt med gratis legemidler

Regjeringen vil også innføre et nasjonalt program for gratis røykeslutt. .I Folkehelsemeldingen står det at regjeringen vil se på mulighetene for å sette i gang programmet for røykeslutt, basert på erfaringer fra et pilotprosjekt i Vestre Viken. I pilotprosjektet fikk deltakerne blant annet tilgang på gratis legemidler til røykeslutt. Regjeringen skriver at tidspunktet for når programmet skal starte vil avhenge av budsjettdekning.

Tar flest liv

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol forteller at tobakksbruk fortsatt er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge og en hovedårsak til sosiale helseforskjeller. Hvert år dør anslagsvis 5.000 personer for tidlig på grunn av røyking.

Et annet hovedmål for regjeringen er at andelen som røyker eller bruker snus daglig, skal være under 5 prosent i alle alders- og utdanningsgrupper.

De siste årene og under pandemien endret tobakksbruken i befolkninga seg i liten grad, heter det i meldingen. Mellom 2025 og 2030 er målet å få ned tobakksbruken med 30 prosent, og at alle som er født i 2010 eller senere skal holde seg unna tobakk.

Redusert eksponering

– Det har kommet flere nye aktører på markedet som bruker aggressive markedsføringsmetoder, og produktene har blitt sendt rett i postkassa til mindreårige, heter det i Folkehelsemeldingen.

Et forbud vil også redusere eksponeringen barn og unge blir utsatte for på nettet, mener regjeringen.

– Det blir stadig utviklet nye produkter som kan få innpass i Norge om kort tid. Disse produktene blir som regel heftig markedsført overfor unge på internett og i sosiale medier. Tobakksindustrien er opptatt av å skaffe nye kundegrupper siden de tradisjonelle røykerne blir færre, heter det i meldingen.

Utjevne forskjeller

I årets melding går regjeringen inn for å redusere forskjellene når det gjelder helse. Blant annet pekes det på at folk med høy utdanning i snitt lever 5–6 år lenger enn de med kortest utdanning.

Undersøkelser viser også at ungdom med foreldre med lav inntekt og utdanning oftere sliter psykisk.

– Vi må styrke grunnmuren i helsetjenesten, og det begynner med folkehelsearbeidet. Vi vil ta grep for at flere skal få mulighet til å leve lange, gode liv med god helse, uansett bakgrunn og inntekt, sier Kjerkol.

Powered by Labrador CMS