Økt risiko for tilbakefall av eggstokkreft under pandemien

Kvinner som ble behandlet for eggstokkreft med spredning under koronapandemien hadde dobbelt så stor risiko for å få tilbakefall. Radiumhospitalet hadde god kapasitet under pandemien, så den negative utviklingen kan ikke skyldes kapasitet ved sykehuset ifølge overlege og gynekolog Ane Gerda Zahl Eriksson.

Publisert Sist oppdatert

Eriksson har ledet en studie med over 500 pasienter med avansert eggstokkreft som er behandlet ved Radiumhospitalet før eller under Covid-19 pandemien. Studien har sammenlignet kvinner som ble diagnostisert og behandlet fra januar 2017 til mars 2020 (354), mot kvinner som ble diagnostisert og behandlet fra april 2020 til august 2021 (114).

Dobler risikoen for tilbakefall

I studien finner man at kvinner behandlet under pandemien har mer enn dobbelt så stor risiko for tilbakefall de første 18 månedene etter behandling enn kvinner behandlet før pandemien.

– Vi stiller oss nå spørsmålet om hva som har medført at kvinnene hadde en betydelig høyere risiko for tilbakefall, sier Eriksson.

Overlege og gynekolog Ane Gerda Zahl Eriksson har ledet studien.

Undersøkelsen slår fast at kvinner som ble diagnostisert og behandlet for eggstokkreft med spredning (stadium IIIC og IV) ved Radiumhospitalet under koronapandemien, hadde mer enn dobbelt så stor risiko for tilbakefall i løpet av de første 18 månedene etter de var behandlet.

LIS-lege Larissa Hoffmann er en av legene som har vært sentral i studien. Slik forklarer hun hvorfor studien ble igangsatt.

Mer omfattende spredning

– I forbindelse med nedstengning av samfunnet fryktet vi at dette kunne medføre forsinkelse i diagnostikk og behandling av kreft. Dette gjorde at vi satte i gang en prospektiv registrering av nyhenviste kvinner med avansert stadium eggstokkreft under pandemien for å sammenligne dem med kvinner som var behandlet i årene før pandemien. Underveis fikk vi inntrykk av at flere av pasientene kunne ha mer omfattende spredning enn vi var vant til å se, og at pasientene oftere fikk behandling med cellegift før kirurgi - såkalt neodjuvant behandling, sier hun.

– Det skyldes at når eggstokkreften er spredd til områder som ikke kan opereres, må man starte behandling med cellegift for å redusere spredningen før en eventuell operasjon, utdyper Hoffmann.

Det avholdes tverrfaglige møter to ganger i uken hvor man diskuterer alle kvinner som er henvist til sykehuset med avansert stadium eggstokkreft. På disse møtene diskuteres diagnostikk og behandlingen som skal tilbys.

Mistanken ble styrket

– Der fikk vi også styrket inntrykket av at flere av pasientene hadde en mer langtkommen kreft enn før pandemien, forklarer Eriksson.

Hun forteller at den kraftige økningen i tilbakefall ikke skyldes kapasitetsforhold på Radiumhospitalet.

– Tidlig under pandemien besluttet man at Radiumhospitalet skulle være covid-fritt, og det lyktes vi med. Vi hadde ikke en eneste pasient på gynekologisk avdeling med covid før det hadde gått ett år inn i pandemien, sier hun.

Gynekologisk kreft

Slik er kreftomsorgen for gynekologisk kreft:

  • Norge har en sentralisert kreftomsorg for gynekologisk kreft. Det betyr at denne sykdommen bare behandles på ett sykehus i hver helseregion.

  • Radiumhospitalet behandler alle pasienter med gynekologisk kreft som bor i Helse Sør-Øst som omfatter Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark og Viken med til sammen 3,1 millioner innbyggere.

  • Sykehuset behandler om lag 60 prosent av alle norske pasienter med gynekologisk kreft.

Sykehuset hadde derfor aldri en nedstengning og hadde god kapasitet til både diagnostisering og behandling under hele pandemien.

Hun mener derfor at man må lete etter forklaring på resultatene i studien andre steder i forløpet. For eksempel om det skyldes at pasientene kom senere til diagnose og behandling under koronapandemien.

Stor– Vi stilte oss spørsmålet om kvinnene hadde gått lenger med symptomer og ikke turte å gå til fastlegen av frykt for å få covid. Det kan også hende at det på grunn av stor arbeidsmengde hos fastlegene under pandemien har tatt lenger tid før kvinnene har fått time hos fastlegen, og blitt henvist videre til lokalsykehus eller gynekolog. En større andel digitale konsultasjoner på bekostning av de fysiske kan også tenkes å ha betydning. Men jeg må understreke at vi ikke har vitenskapelig dokumentasjon som kan bekrefte disse hypotesene, sier Zahl Eriksson.

LIS-lege Larissa Hoffmann er en av legene som har vært sentral i studien.

Hun forteller at det er for tidlig å si om den økte risikoen for tilbakefall vil påvirke overlevelsen.

– Generelt vil de pasientene som får et raskere tilbakefall ha en dårligere prognose. Men vi har ikke lang nok observasjonstid til å slå fast at pasientene i vår studie vil ha en kortere levetid. Vi kommer til å følge pasientene videre og må komme tilbake med sikrere data, sier Zahl Eriksson.

Powered by Labrador CMS