Radiologiprofessor: - Å kombinere kunstig intelligens og genanalyse er det neste store innen kreftdiagnostisering

(ESGO/Berlin) Det sier radiologiprofessor Ingfrid Haldorsen når vi treffer henne på kreftkongressen ESGO - European Society of Gynaecological Oncology - som holdes i Berlin denne uken. Her møtes Europas ledende forskere og klinikere innen gynekologisk kreft. På kongressen skal Haldorsen holde flere foredrag om sitt spesialfelt - bildediagnostikk.

Persontilpasset behandling

At norske kvinner får tilgang til avanserte bildediagnostikk gjør at de får en mer skreddersydd kirurgisk behandling og legemiddelbehandling.

Hun forteller at pasienter som har høy risiko for tilbakefall også får en tett oppfølging med gjentatte avanserte undersøkelser.

- Den beste diagnostikken vi kan tilby i dag er en skreddersydd kombinasjon av vaginal ultralydundersøkelser som gjøres av gynekologen pluss CT, MR og eventuelt PET-undersøkelser hos de kvinnene som trenger det. Også vevsprøver er viktig for å stille en presis diagnose. Resultatene blir diskutert på multidisiplinære møter og er styrende for valg av behandling, sier Haldorsen.

Gensekvensering

Hun forteller at kartlegging av kreftens genetiske uttrykk - såkalt gensekvensering - nå er i ferd med å bli tatt i bruk på norske sykehus.

I serien Den persontilpassede revolusjon viser vi i episode 1 “Genene avslører kreftens hemmeligheter” hvordan gensekvensering utføres. Du kan også lytte til den som podcast.

Utviklingen i behandling og diagnostisering går hånd i hånd. Ved å identifisere mutasjoner i kreften gjennom gensekvensering kan man få en bedre forståelse av sykdommen og i mange tilfeller finne mutasjoner som kan behandles med målrettede legemidler. Foreløpig er en bred genetisk kartlegging av kreften forbeholdt de få, men er i ferd med å få et fotfeste i norsk kreftdiagnostikk.

Kunstig intelligens

Avansert bildediagnostikk og gensekvensering muliggjør skreddersydd behandling, men de store mulighetene stopper ikke med dette. Snart vil kunstig intelligens - eller Ai - hjelpe legene til å stille mer treffsikre diagnoser.

Haldorsen forteller at Haukeland universitetssjukehus utvikler kunstig intelligens som er bedre til å oppdage kreften enn selv erfarne radiologer. Dette kan i sin tur gi pasientene raskere, mer treffsikker og mer skånsom behandling. Datamaskinene - eller rette sagt dataprogrammene - kan oppdage detaljer som er vanskelige for radiologene å se med det blotte øyet. For i bildene kan det skjule seg livsviktig informasjon som kan fortelle at man står overfor en særlig aggressiv svulst. Det klarer ikke et menneske å se fordi bildene er digital informasjon som må tolkes av et dataprogram.

- Sannheten er at det kan være mer informasjon i CT, MR og PET-bilder enn det som selv den mest erfarne radiolog får med seg. Vi ser nå for oss en fremtid der vi får hjelp av datamaskinene til både å finne svulster og til å analysere svulstens egenskaper slik at vi kan bli bedre til å finne de pasientene som vil utvikle et aggressivt forløp og de som vil ha et mildere forløp og skreddersy behandlingen etter denne informasjonen, sier hun.

Hva er det neste store innen diagnostisering av gynekologisk kreft?

- Det neste store vendepunktet vil oppstå når vi har den totale bildeinformasjonen som vi får med kunstig intelligens og den genetiske profilen til kreftsvulsten og klarer å sette disse to teknologiene - som hver for seg er banebrytende - sammen. Når vi forstår koplingen mellom disse to elementene vet vi svært mye om hva som styrer svulstens vekst og kan dermed bekjempe den med målrettet behandling. Dette vil være virkelig banebrytende.

Ingfrid Haldorsen mener at Norge ligger helt i verdenstoppen på dette området. - Vi har gjennom mange år systematisk samlet inn viktig informasjon både i en vevsbiobank og i en bildebiobank som gjør at vi har mulighet til å sette de to banebrytende teknologiene sammen, sier hun.