Et forskerteam ledet av Sigrid Skånland har for første gang behandlet en pasient som har kronisk lymfatisk leukemi med funksjonell presisjonsmedisin. Nå har hun vunnet prisen som Årets forsker. Her er hun sammen med Healthtalks redaktør Hans Anderssen

Årets forsker 2023 vil skreddersy behandling for blodkreft-pasienter

Sigrid Skånland, prosjektleder ved Institutt for Kreftforskning på Oslo Universitetssykehus, er blitt hedret som Årets Forsker 2023. Hun mottar prisen, som består av 100,000 kroner for sin innsats for å utvikle og implementere presisjonsmedisin for pasienter med blodkreft.

Publisert Sist oppdatert

Hennes forskning fokuserer på identifisering av biomarkører i kreftcellene som kan forutsi en pasientens respons på behandling før den starter. – For å skåne pasientene for alvorlige bivirkninger og behandling som har kortvarig effekt er det nødvendig med en bedre forståelse av mekanismene bak. I vår forskning jobber vi med å identifisere kjennetegn kalt biomarkører i pasientens kreftceller som kan fortelle oss noe om hvordan pasienten kommer til å respondere på en gitt behandling, før behandlingen starter», forteller Skånland.

Metoden som Skånland anvender kalles for funksjonell presisjonsmedisin og handler om å dyrke frem pasientens kreftceller utenfor kroppen og tilsette legemidler for å finne det som mest effektivt dreper kreftcellene. Dette legemidlet eller legemiddelkombinasjonen gis deretter til pasienten. 

I videoen over kan du se hvordan dette skjer. 

Skreddersy behandlingen

Denne prosessen innebærer en omfattende analyse av pasientdata, genetikk, og funksjonelle data, noe som krever et tverrfaglig samarbeid. Skånland koordinerer et EU-finansiert prosjekt med partnere fra seks europeiske land, inkludert klinikere, biologer, matematikere, og helseøkonomer. Målet er å skreddersy behandlinger for pasienter med den blodrelaterte sykdommen kronisk lymfatisk leukemi (KLL).

Preofessor Johanna Olweus.
Preofessor Johanna Olweus.

"KLL er en kompleks sykdom som krever en tverrfaglig tilnærming, særlig når vi arbeider med avanserte data. Vi benytter maskinlæring for å identifisere mønstre, og kunstig intelligens vil sannsynligvis spille en viktig rolle i fremtidens kreftbehandling, sier Skånland. 

Internasjonal forskningsprofil

Ledergruppen på institutt for kreftforskning begrunner prisen med at hun har etablert en sterk internasjonal profil innen funksjonell presisjonsmedisin, og er sisteforfatter på flere høyprofilerte vitenskapelige artikler.

Sigrid Skånland mottok prisen fra professor Johanna Olweus
Sigrid Skånland mottok prisen fra professor Johanna Olweus

Professor Johanna Olweus, på vegne av ledergruppen på Institutt for Kreftforskning, begrunner tildelingen av prisen: «Skånland er en verdig vinner av årets forskningspris. Hun har vist evne og vilje til å bygge opp en internasjonal forskningsprofil blant annet gjennom flere utenlandsopphold hos høyprofilerte forskningsgrupper og er iniativtager til flere innovative forskningsprosjekter. Det er særlig hennes evne til å ta prekliniske forskningsresultater inn i kliniske studier for å teste mulig pasientnytte som imponerer ledergruppen»

Takket være Skånlands innsats, tilbys nå pasienter med KLL persontilpasset behandling i den nasjonale studien IMPRESS-Norway. Pasienter med tilbakefall gjennomgår en legemiddeltest på sine kreftceller og kan motta eksperimentell behandling hvis testen viser seg positiv.

Skånland uttrykker sin takknemlighet: «Jeg er veldig takknemlig for å motta denne prisen, og til alle rundt meg som bidrar til å drive forskningen fremover! Prispengene vil gå til videre arbeid mot å nå målet om å kunne tilby rettbehandling til rett pasient til rett tid.

Dette er funksjonell presisjonsmedisin

For en tid tilbake var HealthTalk på Radiumhospitalet der Sigrid Skånland viser hvordan hun og forskerteamet utførte forsøket som nå er publisert i det anerkjente tidsskriftet Haematologica der de identifiserer en ny persontilpasset behandling.

Fra en stor tank med flytende nitrogen henter hun ut et lite plastrør hvor kreftcellene til en mannlig pasient med blodkreftsykdommen kronisk lymfatisk leukemi (KLL) befinner seg. I likhet med pasienten i studien har også denne mannen gjennomgått alle behandlingsmuligheter som i dag kan tilbys i Norge. Likevel har kreften kommet tilbake.

Fra en tank med flytende nitrogen henter Sigrid Skånland ut et lite plastrør med kreftcellene. Kreftcellene lever, men holder 194 kuldegrader og skal nå tines opp til 37 grader.
        
      
      
        Foto: HealthTalk
Fra en tank med flytende nitrogen henter Sigrid Skånland ut et lite plastrør med kreftcellene. Kreftcellene lever, men holder 194 kuldegrader og skal nå tines opp til 37 grader. Foto: HealthTalk

Kreftcellene lever, men holder 194 kuldegrader og skal nå tines opp til 37 grader i et vannbad i laboratoriet. Det tar ikke mer enn 2 minutter og i et mikroskop forvisser Skånland seg om at kreften lever og er aktiv.

Denne kreften skal ikke dø - ikke ennå - så hun stimulerer kreftcellene med vekstfaktorer. Etter 24 timer i et inkubatorskap separerer hun kreftcellene fra kulturen. Nå sitter hun igjen med et plastrør kun med kreftceller - flere millioner av dem.

Nå er tiden kommet til å teste ut hvilke legemidler som er mest effektive til å ta livet av kreftcellene.

I plastflasken med den rosafargede væsken lever millioner av pasients kreftceller. Nå skal Sigrid Skånland teste ut hvilke legemidler som er mest effektive til å ta livet av kreftcellene.
I plastflasken med den rosafargede væsken lever millioner av pasients kreftceller. Nå skal Sigrid Skånland teste ut hvilke legemidler som er mest effektive til å ta livet av kreftcellene.

En liten robot pipetterer et helt likt antall kreftceller ned i små hull på fire små plastplater. I disse brønnene finnes over 100 legemidler og 100 legemiddelkombinasjoner i 5 ulike doser (konsentrasjoner). Skånland kaller dette for “legemiddelbiblioteket”. I brønnhullene er det legemidler som i dag er godkjent til behandling av KLL eller som er godkjent til andre blodkreftsykdommer- legemidler som testes i kliniske studier og legemidler faglitteraturen sier har effekt på slike kreftceller.

Kreftcellene som er stimulert med vekstfaktorer hentes ut av et inkubatorskap. Foto: HealthTalk
        
      
      
        Foto: HealthTalk
Kreftcellene som er stimulert med vekstfaktorer hentes ut av et inkubatorskap. Foto: HealthTalk Foto: HealthTalk
Denne roboten pipetterer et helt likt antall kreftceller ned i små hull i den hvite plastplaten. I disse brønnene finnes over 100 legemidler og 100 legemiddelkombinasjoner i 5 ulike doser (konsentrasjoner).
        
      
      
        Foto: HealthTalk
Denne roboten pipetterer et helt likt antall kreftceller ned i små hull i den hvite plastplaten. I disse brønnene finnes over 100 legemidler og 100 legemiddelkombinasjoner i 5 ulike doser (konsentrasjoner). Foto: HealthTalk

Pipetteringen er over på et par minutter.

Nå skal legemidlene få tid til å virke. Etter tre dager i inkubatorskapet tilsetter hun et kjemikalie i hvert av brønnhullene som detekterer levende og døde kreftceller.

Kjemikaliet gir fra seg et lyssignal der levende kreftceller gir fra seg et høyere lyssignal enn døde kreftceller.

Sigrid Skånland plasserer en av de fire plastplatene inn i en plateleser. Avlesningen av hver plate tar ikke mer 40-50 sekunder og på en PC-skjerm kan vi avlese lyssignalet i hver enkelt brønn som fremkommer som et tall og en farge - jo høyere tall og jo lysere farge jo flere kreftceller er fremdeles i live. - Vi blir veldig glade når vi ser en brønn der alle kreftcellene er døde, sier Skånland.

Etter tre dager avleses resultatet. Hvor mange kreftceller som har overlevd i hver enkelt brønn fremkommer som et tall og en farge - jo høyere tall og jo lysere farge jo flere kreftceller er fremdeles i live. - Vi blir veldig glade når vi ser en brønn der alle kreftcellene er døde. Da har vi funnet en lovende ny behandling til pasienten, sier Skånland.
        
      
      
        Foto: HealthTalk
Etter tre dager avleses resultatet. Hvor mange kreftceller som har overlevd i hver enkelt brønn fremkommer som et tall og en farge - jo høyere tall og jo lysere farge jo flere kreftceller er fremdeles i live. - Vi blir veldig glade når vi ser en brønn der alle kreftcellene er døde. Da har vi funnet en lovende ny behandling til pasienten, sier Skånland. Foto: HealthTalk

Til slutt kjøres disse dataene gjennom et program som fastslår hvilket legemiddel eller legemiddelkombinasjon og dose som er mest effektivt for å behandle kreften.

Målrettede legemidler

- Det er jo liten verdi å administrere det mest effektive legemidlet til pasienten dersom det gir for store bivirkninger, sier hun. Resultatene diskuteres derfor alltid til slutt med behandlende kreftlege, og sammen blir de enige om hvilket legemiddel som skal tilbys pasienten.

Tilbake til studien som nå er publisert i Haematologica. Pasienten som deltok har tidligere blitt behandlet med ibrutinib (en BTK hemmer), idelalisib en (PI3K hemmer), alemtuzumab (et monoklonalt antistoff) og senest venetoclax (en Bcl-2 antagonist).

- Disse målrettede legemidlene er skjellsettende i behandlingen av KLL. De binder til et gitt målprotein i KLL-cellene og reduserer aktiviteten til proteinet. Resultatet er at KLL-cellene slutter å dele seg, eller at de dør. Men KLL-celler er heterogene. Én type behandling kan være effektiv mot noen celletyper eller kloner, mens den kan føre til at andre, mer motstandsdyktige kloner vokser opp, forteller Skånland.

- I likhet med mange KLL-pasienter hadde den aktuelle pasienten brukt opp alle disse behandlingsmulighetene. Takket være denne analysen fikk han en ny mulighet, sier Skånland.

Pasienten fikk kreften sin screenet mot 95 enkeltlegemidler i 5 konsentrasjoner.

- Legemiddelet som viste seg mest effektivt var ixazomib. Dette er et målrettet legemiddel som i dag brukes i behandlingen av benmargskreft, også kalt myelomatose. Det er ikke godkjent hverken av det europeiske legemiddelbyrået EMA eller av Beslutningsforum for behandling av KLL i Norge, men siden dette er et klinisk forsøk ga sykehusledelsen oss lov til at vi kunne anvende legemiddelet off-label på pasienten, forteller hun. Off-label betyr at man bruker et legemiddel som er godkjent i behandlingen av andre kreftindikasjoner.

For å kunne anvende de store datamengdene som genereres ved legemiddelscreeninger, genprofileringer og andre typer undersøkelser til å veilede behandlingsvalg, er det et økende behov for å benytte maskinlæring og kunstig intelligens. Sammen med fem partnere i Europa leder Skånland et eget EU-finansiert prosjekt for å utvikle maskinlæringsalgoritmer basert på kliniske, funksjonelle og genomiske data for å predikere behandlingsrespons hos KLL- pasienter. - Ved å implementere et slikt system håper vi å kunne tilby persontilpasset behandling til KLL pasienter som er nødvendig for å overvinne behandlingsresistens og forhåpentligvis kurere KLL.

I videoen i starten av artikkelen, kan du se hele denne fremgangsmåten i et videointervju med Sigrid Skånland

Powered by Labrador CMS