Senterleder Sunniva Siem med masterstudent Elise Martinsen på syklotronlaboratoriet ved UiO.

Satser på nukleærmedisin i nytt forskningssenter

Universitetet i Oslo satser nå tungt på kjerneforskning og kunnskap om radioaktivitet. Norsk kompetanse samles i nytt nukleært forskningssenter og Regjeringen går inn med 200 millioner kroner.

Publisert Sist oppdatert

– Vi samler og styrker kompetansen innen nukleære fag, forteller påtroppende senterleder og professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo, Sunniva Siem.

Nukleære fag inkluderer både grunnleggende forskning på atomkjernen, bruk av radioaktivitet og stråling i medisin - som i stråleterapi og legemidler, radiokjemi, reaktorfysikk - og ulike teknologier for kjernekraftverk.

– Med det nye senteret får vi brukt den kompetansen vi har bygget opp gjennom grunnforskningen også innenfor anvendelser, sier Siem til Titan.uio.no.

I senteret samles de ledende forskningsmiljøene innen kjernefysikk og -kjemi i Norge. I tillegg til UiO er Institutt for energiteknikk (IFE) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) hovedpartnere.

Radioaktive legemidler

– Nukleær kompetanse er mye mer enn kjernekraft, påpeker Siem.

Ikke minst er radioaktivitet og stråling brukt innenfor medisin. Farmasøytisk industri bruker radioaktive stoffer i legemidler. Utviklingen av kreftmedisinen Xofigo, som nå eies av Bayer AS, startet ved syklotronlaboratoriet ved UiO.

I desember i fjor fikk Novartis sitt radioaktive legemiddel Pluvicto markedsføringstillatelse i Europa for behandling av en type avansert prostatakreft. Men før det kan tas i bruk i behandlingen av norske pasienter må Beslutningsforum gi legemidlet refusjon. Det er ventet at det kommer en avgjørelse før sommeren.

Pluvicto er en målsøkende stråleterapi. Den oppbevares i en blyholder.

Pluvicto er en presisjonskreftbehandling som kombinerer en målrettet antistoff (ligand) med en terapeutisk radioisotop (en radioaktiv partikkel). Etter administrering i blodet binder Pluvicto seg til prostatakreftceller som uttrykker PSMA13 (prostataspesifikt membranantigen). Når bindingen er oppstått forårsaker utslippet fra radioisotopet skader på kreftcellene, forstyrrer deres evne til å dele seg og utløser celledød. Strålingen fra radioisotopet virker over veldig korte avstander for å begrense skade på omkringliggende normale celler.

Protonterapi

Stråleterapi og de to nye protonterapisenterene som er under bygging ved Radiumhospitalet i Oslo og i Bergen trenger folk som har praktisk erfaring med detektorer.

Til PET-skanninger på sykehus brukes også radioaktive stoffer.

Et viktig tema for det nye senteret blir utvikling av nye radioaktive isotoper for bruk i diagnostikk og behandling av kreft.

– Senteret muliggjør også utvikling av radiofarmasi som kompetanseområde, noe som har vært sterkt etterspurt av biotech miljøet og farmasøytisk industri i Norge, sier Kathrin Bjerknes, instituttleder ved Farmasøytisk institutt.

Helseminister Bent Høie la i august 2021 en støpeskje i grunnsteinen til det nye klinikk- og protonbygg på Radiumhospitalet. Ingrid Stenstadvold Ross, la ned et armbånd fra Ung kreft

Tror på kjernekraft

Senteret skal også jobbe med kjernekraft - en energiform som blitt mer aktuell for Norge etter Russland invaderte Ukraina og energiprisene nådde nye høyder.

Siem er overbevist om at verden trenger mye mer kjernekraft for å nå klimamålene.

Hun følger spent med på Norsk Kjernekraft AS og deres avtale med Rolls Royce om å bygge forholdsvis små kjernekraftverk i Norge.

– Norge er omringet av land som har kjernekraft. Uansett om vi bygger kjernekraft selv har vi behov for kunnskap, sier Siem.

Hun og kollegene gjør simuleringer av kjernereaktorer, noe som er viktig for utvikling av ny teknologi for kjernekraftverk, blant annet for bruk av thorium som brensel.

Powered by Labrador CMS