Sykehusinnkjøp om amerikansk prispolitikk: – For fremtiden har vi ingen garantier
Ingen tilbydere har meldt at de trekker seg fra det kommende kreftanbudet på grunn av USAs prispolitikk. Men enkelte lokale representanter for legemiddelselskaper har antydet at de ikke kan utelukke endringer fremover, opplyser avdelingsleder Pål Rydstrøm i Sykehusinnkjøp.
Publisert
Usikkerheten rundt USAs «most favoured nation»-politikk (MFN) har skapt bekymring for tilgangen på legemidler i Europa.
For kreftanbudet som trer i kraft 1. oktober 2026, har Sykehusinnkjøp så langt ikke sett at usikkerheten har kostet dem tilbydere.
– Vi har ikke mistet tilbydere for kommende kreftanbud. Ingen tilbydere har kommunisert til oss at de trekker seg fra deltagelse i anbudet som følge av MFN, sier Pål Rydstrøm, avdelingsleder i Sykehusinnkjøps divisjon legemidler, til HealthTalk.
Han understreker samtidig at situasjonen kan endre seg.
– For fremtiden har vi ingen garantier.
Har antydet mulige endringer
Rydstrøm presiserer at Sykehusinnkjøp ikke har hatt dialog om MFN med legemiddelselskapenes hovedkontorer.
– Derimot har enkelte lokale representanter fra legemiddelfirmaer i dialogmøter knyttet opp mot anskaffelser antydet at de ikke kan utelukke endringer fremover uten å være konkrete, skriver han.
Representantene har dermed ikke konkretisert hvilke endringer som eventuelt kan komme.
AstraZeneca advarte om Norge
Spørsmålet om hvordan amerikansk prispolitikk kan påvirke lanseringer i Norge, har også vært tema i HealthTalks intervjuer med industrien.
Under HealthTalk LIVE i Arendalsuka i august advarte AstraZenecas Europa- og Canada-sjef Stefan Woxström om at Norge risikerer å bli nedprioritert. Han knyttet risikoen til lav norsk betalingsvilje for nye legemidler og til hvordan europeiske priser kan påvirke selskapenes inntekter i USA.
På spørsmål om Norge kunne bli nedprioritert ved lanseringer, svarte Woxström:
– Det finnes en risiko for det. Vi har ennå ikke vært i en situasjon hvor vi har måttet gjøre det.
AstraZeneca hadde altså ikke på det tidspunktet besluttet å utsette eller droppe norske lanseringer.
Europeiske priser kan få betydning i USA
Målet med MFN-politikken er å redusere amerikanske legemiddelpriser med utgangspunkt i prisene i andre land. I mai 2025 satte amerikanske helsemyndigheter som mål at prisene skulle knyttes til de laveste i sammenlignbare, velstående OECD-land.
Woxströms bekymring var at en lav pris i et lite europeisk marked kan få konsekvenser for inntektene i det langt større amerikanske markedet. Det kan påvirke hvor selskapene ønsker å lansere først.
Følger utviklingen sammen med Norden
Rydstrøm sier Sykehusinnkjøp samarbeider med nordiske aktører og har dialog med både legemiddelselskaper og andre innkjøpsorganisasjoner om usikkerheten.
– Så langt er det en usikkerhet som vi skal ta veldig på alvor, sier han.
For det kommende kreftanbudet er beskjeden likevel konkret: Ingen tilbydere har meldt at de trekker seg på grunn av MFN. Hvordan politikken vil påvirke tilgangen på nye legemidler fremover, er fortsatt uavklart.
