PRIORITERINGSMELDINGEN 

– Det er essensielt å videreutvikle våre systemer for prioritering slik at de holder tritt med fremskrittene innen medisinsk teknologi, understreket Helseminister Ingvild Kjerkol da hun åpnet møtet. Hun hadde med seg statssekretærene Karl Kristian Bekeng og Ellen Moen Rønning-Arnesen.
– Det er essensielt å videreutvikle våre systemer for prioritering slik at de holder tritt med fremskrittene innen medisinsk teknologi, understreket Helseminister Ingvild Kjerkol da hun åpnet møtet. Hun hadde med seg statssekretærene Karl Kristian Bekeng og Ellen Moen Rønning-Arnesen.

Nå: Helseministeren får innspill fra helsebransjen i arbeidet med ny prioriteringsmelding

Regjeringen skal i løpet av 2024 legge frem en ny prioriteringsmelding. Nå møter Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 30 organisasjoner og etater for å få innspill til meldingsarbeidet.

Publisert Sist oppdatert

– Det er essensielt å videreutvikle våre systemer for prioritering slik at de holder tritt med fremskrittene innen medisinsk teknologi, understreket Kjerkol da hun åpnet møtet.

Tre kriterier

Prinsippene som gjelder for norsk helsetjeneste bygger på anbefalingene fra det såkalte Lønning-II-utvalget, helt tilbake i 1997. Dette utvalget konkluderte med at det er tre kriterier som alle er relevante i prioriteringssammenheng: 

  • Tilstandens alvorlighet (alvorlighetskriteriet)

  • tiltakets nytte (nyttekriteriet)

  • og et rimelig forhold mellom tiltakets kostnader og tiltakets effekt (ressurskriteriet) 

– Det er essensielt å videreutvikle våre systemer for prioritering slik at de holder tritt med fremskrittene innen medisinsk teknologi, understreket Kjerkol da hun åpnet møtet.

 – Prioritering handler om fordeling av knappe goder. Helsevesenet tar prioriteringsbeslutninger hver dag. For at prinsippene skal være legitime må de forstås og etterleves av sykehusledelse, klinikere og beslutningstakere på alle nivåer, sa Kjerkol. 

Prioriteringsmeldingen skal blant annet vurdere bruken av persontilpasset medisin og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. 

Statsråden fortalte at Norge har hatt prioriteringskriterier i mange år og har et system som gir pasientene likeverdig tilgang. 

– I høst nedsatte jeg tre ekspertgrupper som har jobbet gjennom høsten og skal komme med sine rapporter i løpet av februar. Da blir de sendt på høring, sa helsemininsteren.

De tre ekspertgruppene skal levere sin rapport i februar og dette er deres mandat.

  • Ekspertgruppen om perspektiv i prioriteringer: Den første ekspertgruppen skal vurdere prinsipielle og praktiske aspekter ved anvendelsen av et helsetjenesteperspektiv vs. et samfunnsperspektiv ved prioriteringsvurderinger i helse- og omsorgstjenesten. 

  • Ekspertgruppen om tilgang og prioritering: Den andre ekspertgruppen skal utrede etiske, medisinskfaglige, juridiske og økonomiske problemstillinger ved forholdet mellom beslutninger om innføring av nye behandlingsmetoder på gruppenivå og tilgang for enkeltpasienter.

  • Ekspertgruppen om åpenhet i prioritering: Den tredje ekspertgruppen skal utrede ulike problemstillinger knyttet til åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger for å styrke legitimitet til beslutningene om prioritering.

Stor utvikling

Med den raske utviklingen innen medisinsk teknologi, særlig innen gen- og celleterapier for sjeldne krefttyper og genetiske lidelser, har vi sett en revolusjon innen presisjonsdiagnostikk- og behandling. Denne fremgangen innen persontilpasset medisin gjør det mulig å klassifisere pasienter i stadig mindre subgrupper for mer spesifikk behandling. 

Flere av de fremmøtte organisasjonene påpekte at denne utviklingen stiller nye utfordringer til etablerte standarder for klinisk forskning og de beslutningsprosessene som ligger bak prioritering, spesielt når det gjelder å vurdere langtidseffekter. De potensielt høye kostnadene og betydelige økonomiske konsekvensene ved å ta i bruk nye medisiner og behandlingsmetoder kan sette press på de samlede ressursene i helse- og omsorgssektoren, og på tilgangen til disse nye metodene. I tillegg kan mangel på åpenhet og muligheter for etterprøving i beslutningsprosesser om prioritering utfordre legitimiteten til disse viktige beslutningene.

Powered by Labrador CMS