Trekker forslaget: Styreleder Renate Larsen (tv.) og administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord under det ekstraordinære styremøtet i Helse Nord.
Trekker forslaget: Styreleder Renate Larsen (tv.) og administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord under det ekstraordinære styremøtet i Helse Nord.

Helse nord trekker omstridte kuttforslag: – Må bruke tiden de har kjøpt seg

Helse nord trekker planen om endringer av sykehusene etter å ha møtt kritikk fra styret. De skal nå lage en ny plan. Opposisjonspartiene mener det var en klok beslutning.

Publisert Sist oppdatert

Det ekstraordinære møtet i Helse nord startet i Tromsø tirsdag morgen. På agendaen sto kun én ting: Hvorvidt de skulle vedta forslagene om endringer av sykehusene i Nord-Norge – for å sende de videre ut på høring.

Men utover dagen ble det tydelig at flere av styremedlemmene vegret seg for å sende forslagene på høring. Flere uttrykte bekymring over at forslagene ikke er blitt grundig bearbeidet, og flere tok til orde for at de må arbeides mer med før man sender dem ut på høring.

Etter den siste pausen før den planlagte avstemningen sa administrerende direktør Marit Lind i Helse nord RHF at hun trekker forslagene.

– Dere har påpekt en del ting som dere mener er for dårlig belyst i den helhetlige planen slik den foreligger nå, sa Marit Lind etter det ekstraordinære styremøtet.

– Jeg har bestemt meg for å trekke saken. Jeg ønsker å komme tilbake til styret hvor vi har utdypet de områdene dere har konkret pekt på at må forsterkes, sa hun videre før hun la til at det var vanskelig å sette noen konkret tidsplan på dette arbeidet.

– Må bruke tiden de har kjøpt seg

Senterpartiet sier de er helt uenige i flere av forslagene som var lagt fram, sier stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) fra Nordland. Hun mener det er bra at styret nå viser klokskap ved å trekke planen.

– Helse nord må nå jobbe med å bedre rekrutteringen og bruke de 200 millioner kronene vi bevilget til dette på tampen av 2023, godt, sier Mossleth.

Prosessen regjeringen har satt i gang, står til stryk og er dårlig politisk håndverk, mener Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen.

– Helseministeren har startet en prosess som det ikke engang ser ut til å være støtte for i hennes egen regjering. Det skaper stor uro for innbyggerne, helsepersonell og kommuner.

Både SV, Rødt og Frp mener styret gjorde det klokt i å trekke planen.

Helse nord må nå utnytte den tiden de har kjøpt seg, mener KrF-leder Olaug Bollestad, som selv er utdannet sykepleier.

– Slike prosesser må forankres, og den korte tiden som har vært til rådighet i Helse nord, har ikke muliggjort en god prosess. I tillegg mener jeg det er viktig at beslutningsgrunnlaget må være åpent og anerkjent blant alle som påvirkes.

Bård Hoksrud, Frps helsepolitiske talsperson, berømmer flertallet i styret i Helse Nord for at de ikke ville sende planene om blant annet nedleggelse av akutt- og fødetilbudet i Nordland ut på høring. Det viser at de har lyttet til den massive kritikken fra lokalbefolkningen, ansatte og lokale politikere, mener han.

– Jeg er glad for at styret brukte fornuften og ikke ville sende planene om rasering av sykehustilbudet ved sykehusene i Lofoten og Narvik på høring, fordi det var for dårlig utredet. Det hadde vært tonedøvt å videreføre en prosess som nesten samtlige stortingspartier er mot, sier Bård Hoksrud. 

Fjerne akuttkirurgi og samle sykehus

Det var høsten 2022 at helseministeren ga Helse nord beskjed om å finne løsninger for å sikre bærekraftig drift framover.

Fem arbeidsgrupper jobbet gjennom fjoråret med mulige endringer innen hvert sitt område. Anbefalingene deres ble så samlet i et felles utkast.

Blant forslagene er å fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Lofoten og Narvik, men å beholde indremedisinsk beredskap begge steder. Et annet forslag er å avvikle keisersnittberedskapen i Lofoten, som fortsetter som fødestue.

For Helgeland er det blitt anbefalt å samle de tre akuttsykehusene i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen til ett felles sykehus i regionen.

Voldsomme protester

Kuttforslagene har ført til voldsomme protester blant lokalbefolkningen og sterke reaksjoner fra helsepersonell, tillitsvalgte og politikere.

I sosiale medier har mange protestert under emnetagger som #kokførbainna og #viblørikkjesaktar. En fersk digital protestaksjon er i gang med slagord som: «Det er ingen skam å snu» og «Helse nord og Ned».

Helseministeren ble møtt med protester og fakkeltog da hun besøkte sykehuset på Gravdal i Vestvågøy i Lofoten i desember.

Den endelige planen var opprinnelig planlagt å vedtas av styret 25. april. Men på grunn av at høringsperioden vil bli forskjøvet, er det nå usikkert når planen skal vedtas.

Helse nord-sjefen: Uholdbar situasjon

Helse nord-sjefen tok planen kraftig i forsvar i en kronikk i forrige uke med tittelen «Nå handler det om å ta ansvar».

– Situasjonen er kort og godt uholdbar. Om vi ikke gjør endringer, vil krisen raskt bli enda dypere, skrev Lind.

Hun beskrev dystre fremtidsutsikter for helsetilbudet og oppsummerte hvorfor man ikke kan fortsette som før:

* Helseforetakene klarer ikke å behandle pasienter i tide. Ventetider og antall fristbrudd øker.

* Andelen eldre øker, og eldre har større behov for helsetjenester. Helseregionen er ikke rustet for dette.

* Mange steder er det store utfordringer med bemanning. Tilgang på arbeidskraft ventes å bli enda knappere.

* Dette løses i hovedsak med innleide vikarer og overtid. Det er svært kostbart, og sykehusbudsjettene sprekker. Det gir også mindre stabilitet i helsetjenesten.

* Den krevende økonomiske situasjonen er til hinder for nødvendige investeringer i bygg og utstyr.

Powered by Labrador CMS