ESMO 2023: 

Mange viktige lungekreftnyheter: – Vi trenger nye behandlinger

Lungekreft er den kreftdiagnosen som tar flest liv i Norge og i resten av verden. – På ESMO har det blitt presentert mange nye studier som gjør at vi nå kan se et skifte i hvordan vi forstår og behandler denne sykdommen. Det sier overlege Vilde Drageset Haakonsen når hun oppsummerer ESMO.

Publisert Sist oppdatert

ESMO, MADRID (HealthTalk): Immunterapi har utvilsomt revolusjonert behandlingen av ikke-småcellet lungekreft og på kongressen var det flere studier der denne behandlingen er testet ut før og etter pasientene blir operert - i såkalt neoadjuvant og adjuvant setting. 

– På ESMO har vi sett lovende studier innen behandling med immunterapi før og etter operasjon, forklarer Haakensen og trekker frem to studier - CheckMate 77T med Opdivo (nivolumab) og Keynote 671 med Keytruda (pembrolizumab). 

– I begge studiene fikk pasientene fire sykluser med immunterapi pluss kjemoterapi før operasjon og ett år med immunterapi etter operasjon, sier Haakensen. Hun vil imidlertid ikke utpeke en vinner. – Effektdataene fra de to studiene er relativt like med komplette responsrater på opp mot 25 prosent og det er også gode data på hendelsesfri overlevelse (EFS), sier hun. 

Målrettet behandling 

Men under ESMO-kongressen 2023 har det vært et merkbart skifte i fokus - nå kommer målrettet behandling sterkere i søkelyset og markerer kanskje begynnelsen på en ny æra i behandlingen av kreftsykdommen som tar flest liv. Haakonsen forteller at flere pasienter med diagnosen ikke-småcellet lungekreft potensielt vil dra nytte av nye medisiner som målretter seg mot molekylære endringer i svulstcellene. Det reduserer behovet for tradisjonell kjemoterapi og kan tas i bruk når immunterapi ikke har effekt. 

Her trekker hun blant annet frem følgende studier:

ALINA-studien: Alectinib (Alecensa) er allerede etablert som førstelinjebehandling for pasienter med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft. Nå står det målrettede legemidlet potensielt foran en godkjenning for bruk etter operasjon - såkalt adjuvant behandling. Haakensen beskriver resultatene som “overbevisende”.

MARIPOSA-studien: Når pasientene i MARIPOSA-studien fikk kombinasjonen amivantamab (et bispesifikt antistoff) - plus lazertinib (en tyrosin kinasehemmer) som førstelinjebehandling, var progresjonsfri overlevelse (PFS) betydelig bedre enn med den nåværende mest effektive behandlingen (osimertinib).

Tropion Lung 01 med den målrettede cellegift datopotamab deruxtecan

LIBRETTO-431-studien bekrefter bruk av selpercatinib som førstevalg i RET-kreft. 

Head to head 

Det er også verd å nevne PERLA-studien: Dette er noe så skjeldent som en head-to-head studien mellom to immunterapier - dostarlimab (Jemperli) og pembrolizumab (Keytruda). Det var 243 pasienter i studien og det ser ut til at pasientene som fikk dostarlimab plus kjemoterapi har en numerisk overlevelsesfordel over pembrolizumab pluss kjemoterapi i førstelinjebehandling. Etter en median oppfølgingstid på 20,7 måneder var median totaloverlevelse for pasienter som mottok dostarlimab pluss kjemoterapi var 19,4 måneder sammenlignet med 15,9 måneder for pasienter som mottok pembrolizumab pluss kjemoterapi. Sammenlignet med pembrolizumab fra MSD, viste GSKs dostarlimab en 25% lavere risiko for død hos pasienter med nylig diagnostisert iikke-plateepitel ikke-småcellet lungekreft. Tallet er ikke statistisk signifikant, fordi studien ikke var designet for å vise overlegenhet.

Ny godkjenning

Mandag kom også nyheten om at den målrettede cellegiften Enhertu er godkjent i EU som den første HER2-rettede terapien for pasienter med HER2-mutert avansert ikke-småcellet lungekreft. Godkjenningen er basert på resultatene fra DESTINY-Lung02, der AstraZeneca og Daiichi Sankyos Enhertu viste en bekreftet objektiv responsrate på 49% og en median varighet av respons på 16,8 måneder hos tidligere behandlede pasienter.

Powered by Labrador CMS