UTÅLMODIG: – Resultatene fra Ruby-studien er et betydelig fremskritt og uten tvil praksisendrende i behandlingen av kvinner med avansert eller tilbakevendende livmorkreft. Den bør snarest mulig tilbys norske pasienter, sier professor og seksjonsoverlege Line Bjørge.

Immunterapi mot livmorkreft imponerer forskere: – Dette er den nye behandlingsstandarden

Resultatene fra Ruby-studien er et betydelig fremskritt og uten tvil praksisendrende i behandlingen av kvinner med avansert eller tilbakevendende livmorkreft. Det sier Line Bjørge som er professor ved Universitet i Bergen og seksjonsoverlege på Haukeland universitetssjukehus.

Publisert Sist oppdatert

Hun mener resultatene er så gode at denne behandlingskombinasjonen snarest mulig bør tilbys norske pasienter.

Hver år blir 800 norske kvinner diagnostisert med kreft i livmoren. Når kreften oppdages tidlig kan kreften kureres med operasjon der man fjerner livmoren. Men dersom kreften oppdages sent eller at den sprer seg er dødeligheten høy, forteller Bjørge. I følge Kreftregisteret er fem års relativ overlevelse for alle stadier av sykdommen 85 prosent. Men overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere - bare i underkant av 40 prosent.

Dagens standardbehandling for pasienter med avansert eller tilbakevendende endometriekreft er kjemoterapikombinasjonen karboplatin og paklitaksel.

Men på mandag kveld ble data fra fase 3-studien Ruby presentert i et virtuelt møte med leger og forskere fra hele verden, og publisert samtidig i The New England Journal of Medicine.

Line Bjørge var en de som fulgte spent med da studiens leder Mansoor Raza Mirza, sjefsonkolog ved Københavns Universitetssykehus og leder for Nordisk Forening for Gynekologisk Kreft sin kliniske utprøvningsenhet presenterte dataene.

Overrasket

– I studien fikk pasientene i behandlingsarmen PD-1 hemmeren dostarlimab (Jemperli) på toppen av kjemoterapikombinasjonen, mens pasientene i kontrollarmen kun fikk kjemoterapi. Resultatene viser at å legge til dostralimab bremser kreften betydelig og gir lengre overlevelse enn dagens standardbehandling, sier Bjørge.

– Mange med meg ble overrasket over hvor gode dataene var. Jeg forventet positive resultater men dette var langt bedre enn forventet. Dette er rett og slett formidable resultater som uten tvil er praksisendrende. Jeg håper at vi raskt kan ta i bruk denne behandlingen, for det kan ikke være riktig å gi pasientene kun kjemoterapi når vi nå vet verdien av å legge til dostarlimab særlig til de pasientene som er, dMMR/MSI-H sier hun.

Mansoor Raza Mirza, sjefsonkolog ved Københavns Universitetssykehus

GSK som har utviklet dostarlimab forteller at de vil søke om markedsføringstillatelse i første halvdel av 2023.

Lang vei til innføring

Etter en godkjenning i EU må Beslutningsforum gi grønt lys før det kan tilbys pasienter i det offentlige helsevesenet. Men det kan ta tid. Nye metoder oppgir en mediantid på om lag ett år fra markedsføringstillatelse til vedtak i Beslutningsforum. Når preparat er til vurdering i Beslutningsforum kan man søke om unntaksbruk. Det er to ulike unntaksordninger: gruppeunntak, der en forhåndsdefinert pasientkategori kan starte å bruke et medikament før det har fått endelig positivt vedtak i Beslutningsforum, og enkeltpasientunntak.

Gjennombrudd

Studien inkluderte 494 kjemoterapi-naive pasienter med tilbakevendende eller primær avansert (stadium III/IV) livmorkreft som som ikke kan behandles kurativt med kirurgi eller/ og strålebehandling. Omtrent 25 prosent av pasientene i studien hadde livmorkreft med DNA mutasjonen mikrosatelitt-instabilitet - dMMR/MSI-H. I følge Bjørge tilsvarer dette om lag andelen som har denne mutasjonen i det virkelige liv.

– Effekten av immunterapien var klart best i gruppen med DNA mutasjon. Interimanalysen viser en reduksjon i risikoen for sykdomsprogresjon eller død (PSF) på 72 og 36 prosent i henholdsvis dMMR/MSI-H-populasjonen og i den totale pasientpopulasjonen.

Hver år blir 800 norske kvinner diagnostisert med kreft i livmoren. Når kreften oppdages tidlig kan kreften kureres med operasjon der man fjerner livmoren. Men dersom kreften oppdages sent eller at den sprer seg er dødeligheten høy.

Blant pasientene med DNA-mutasjon var estimert progresjonsfri overlevelse etter 24 måneder 61,4 prosent i dostarlimab-gruppen og 15,7 prosent i placebogruppen. Hazard ratio for progresjon eller død var 0,28 som betyr at kvinnene i behandlingsramen hadde 72 prosent mindre sannsynlighet for kreftprogresjon eller død. I den totale populasjonen var progresjonsfri overlevelse etter 24 måneder 36,1 prosent og 18,1 prosent i placebogruppen. Her var Hazard ratio 0,64.

Effekten av dostarlimab pluss kjemoterapi i forhold til kjemoterapi vises tydelig i separasjonen av linjene i Kaplan-Meier-kurvene nedenfor.

Doktor Mansoor Raza Mirza som leder studien mener også at dette er en ny behandlingsstandard. – Klinisk praksis har i flere tiår ventet på et gjennombrudd i behandlingen av primær avansert eller tilbakevendende endometriekreft. Resultatene fra RUBY-studien, spesielt tatt i betraktning de behandlingskrevende histologiene som er inkludert i studien, viser støtte for en å legge til dostarlimab til gjeldende standardardbehandling med kjemoterapi er en ny behandlingsstandard.

RUBY-studien

RUBY-studien er en randomisert, dobbeltblindet fase 3-studie der pasientene i behandlingsarmen fikk immunterapien Jemperli (dostarlimab) i kombinasjon med kjemoterapi (karboplatin + paklitaksel som i dag er standardbehandlingen). Pasientene i kontrollarmen fikk kjemoterapi alene. I alt deltok 494 kjemoterapi-naive pasienter med tilbakevendende eller primær avansert (stadium III/IV) Livmorkreft som som ikke kan behandles kurativt med kirurgi eller/ og strålebehandling. Omtrent 25 prosent av pasientene i studien hadde med dMMR/MSI-H-status.

Av de 494 pasientene i studien hadde 118 (25 %) dMMR/MSI-H svulster. Blant disse pasientene var estimert progresjonsfri overlevelse etter 24 måneder 61,4 prosent i dostarlimab-gruppen og 15,7 prosent i placebogruppen. Hazard ratio for progresjon eller død var 0,28 som betyr at kvinnene i behandlingsramen hadde 72 prosent mindre sannsynlighet for kreftprogresjon eller død. I den totale populasjonen var progresjonsfri overlevelse etter 24 måneder 36,1 prosent og 18,1 prosent i placebogruppen. Her var Hazard ratio 0,64.

Det er også offenliggjort data for total overlevelse. Etter 24 måneder var den 71,3 prosent med dostarlimab og 56,0 prosent med placebo (Hazard Ratio 0,64;), men disse dataene var umodne og derfor ikke signifikante.

De vanligste bivirkningene som oppsto eller ble forverret under behandling var kvalme (53,9 % av pasientene i dostarlimab-gruppen og 45,9 % av de i placebogruppen), alopecia (53,5 % og 50,0 %) og tretthet (51,9 % og 54,5 %). Alvorlige bivirkninger var hyppigere i dostarlimab-gruppen enn i placebogruppen.

I Norge har Haukeland universitetssjukehus, Radiumhospitalet Oslo Universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus, Universitetssykehuset i Nord Norge og St.Olavs Hospitali Trondheim deltatt i RUBY studien.

I januar innførte Beslutningsforum Jemperli som monoterapi til pasienter med avansert eller tilbakevendende livmorkreft. RUBY-studien inkluderer pasienter i en tidligere behandlingslinje enn det som ligger til grunn for Beslutningsforums vedtak

Powered by Labrador CMS