TEMA: Fedme og overvekt

TUNG DEBATT: Seksjonsoverlege og professor Jøran Hjelmesæth og leder Mari-Mette Graff i Landsforeningen for Overvektige deltok begge nylig i HealthTalk-podcast-episoder om fedme og overvekt.
TUNG DEBATT: Seksjonsoverlege og professor Jøran Hjelmesæth og leder Mari-Mette Graff i Landsforeningen for Overvektige deltok begge nylig i HealthTalk-podcast-episoder om fedme og overvekt.

Fedmeepidemien: Slik forklarer de årsaker, trender og forebygging

Norges befolkning har blitt stadig fetere de siste 50 årene. Fedmeekspert og pasientorganisasjon peker på flere og sammensatte grunner til fedmeepidemien i Norge.

Publisert Sist oppdatert

I en serie av artikler og podcast-episoder ser HealthTalk nærmere på temaet «Fedme og overvekt». Vi ønsker å belyse flere viktige spørsmål på dette feltet:

  • Hvordan har fedme og overvekt utviklet seg i Norge?

  • Hvordan og hvorfor ble fedme kategorisert som en kronisk sykdom?

  • Hva står bak fedmeepidemien i Norge? 

  • Hvem har ansvaret - enkeltindividet eller samfunnet?

  • Hva kan være løsningen på samfunnets fedme- og overvektsproblematikk? Og hvor stort er problemet egentlig?

Men når startet denne bekymringsverdige utviklingen, og hva er årsaken bak? Og hva betyr denne utviklingen for individene og samfunnet? I to nye episoder av HealthTalk-podcasten, deler fedmeekspert, overlege og professor Jøran Hjelmesæth, og tidligere fedmepasient og leder i Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, sine tanker om utviklingen. 

@healthtalknorge1 Når og hvorfor startet fedmeepidemien i Norge og globalt? Fedmeekspert Jøran Hjelmesæth deler sine tanker i en ny episode av HealthTalk-podcasten. Se hele videopodcasten på www.healthtalk.no. #fedme #overvekt #obesity #overweight #slankemedisin ♬ original sound - healthtalknorge1

 I dag har 42 prosent av amerikanerne fedme, det vil si en kroppsmasseindeks (KMI) på 30 eller høyere. Basert på data fra Helseundersøkelsene i Trøndelag og Tromsø har om lag 1 av 4 norske menn og kvinner i aldersgruppen 40-49 år fedme. 

– Internasjonalt startet denne fedmeepidemien, som særlig fikk fotfeste i USA, på 1960-tallet. I Norge hang vi litt etter, og det ser ut som forekomsten av fedme begynte å øke på 1970-1980-tallet. De siste 50 årene har vi hatt mer enn en tredobling av forekomsten av fedme i Norge: Fra cirka syv prosent tidlig på 70-tallet til over 20 prosent i dag, sier Hjelmesæth i podcasten. 

Professoren og overlegen sier det finnes begrenset forskning på årsakene til den dramatiske økningen i tilfeller av fedme og overvekt.

– Det er ikke gjort så veldig mange gode studier på dette i Norge. Men internasjonale studier, og igjen hovedsakelig fra det amerikanske perspektivet, tyder på en sammenheng mellom tilgangen på billig og energitett mat og økende fedme. Samtidig vil det alltid være noen som argumenterer for de fleste samtidig har vært ganske inaktive, men det har så vidt jeg vet ikke vært noen økning i antallet inaktive mennesker i denne perioden, sier fedmeeksperten. 

Graff i Landsforeningen for overvektige peker på en kombinasjon av en genetisk sårbarhet og de omgivelsene vi har rundt oss som årsaken til fedmeutviklingen i Norge og globalt.

– Gener endres ikke veldig raskt, så et menneske i dag er ikke genetisk ulikt et menneske for 100 eller 200 år siden. Men omgivelsene har endret seg radikalt, sa Graff da hun nylig gjestet HealthTalks podcast-studio. 

Graff, som tidligere har levd med fedme, peker blant annet på at vi i dag lever mer inaktive liv enn tidligere og at vi spiser annerledes mat enn vi gjorde tidligere. 

– Det har blitt gjort forskning på at ungdommer som vokser opp i nærheten av steder der det selges «fast food», har rundt 30 prosent økt risiko for å utvikle overvekt. Så det er klart at det du har tilgang på, det påvirker hvordan den genetiske sårbarheten slår ut. 

Her igjen spiller flere faktorer inn, mener Mari-Mette, som blant annet peker på fattigdom og belastende hendelser tidligere i livet.

– Men hva tenker du når du hører om utviklingen vi har hatt innen fedme og overvekt?

– Jeg tenker mange ting. Men til å begynne med synes jeg det er utrolig at vi kan ha en moralsk fordømmelse av det som faktisk nå er flertallet av den norske voksne befolkningen. På en måte tror jeg det handler om at man ser seg litt blind. Mange av de som er krasse mot mennesker med store kropper, ser seg ikke i speilet og ser at de er innenfor kategorien overvektig selv. Det er et interessant fenomen som jeg gjerne skulle forstått mer av, sier Graff. 

Samtidig peker Mari-Mette på en annen bekymringsverdig trend: Hun mener større mennesker som utvikler sykdommer og lidelser som diabetes type 2, høyt blodtrykk og andre følgesykdommer som kan relateres til det å ha en tung kropp, lettere får helsehjelp enn de som kun lider av overvekt eller fedme. 

– God og tidlig helsehjelp når du er i ferd med å utvikle overvekt er forferdelig vanskelig å få. 

– Hva med det forebyggende arbeidet som gjøres på dette feltet?

– Jeg sier det som ungdommen ville sagt det: “Det suger!” Det er rett og slett altfor dårlig. Begrepet helse har tre bein: Den fysiske helsen, den psykiske helsen og den sosiale helsen. Vi lever veldig inaktive liv, og det legges i for liten grad til rette for at vi skal kunne leve aktive liv: Vi er presset på tid, ofte er det dyrt, og folk som lever i fattigdom vil ikke alltid kunne delta. Noen vil si at du selvfølgelig vil kunne gå en tur i skogen, men vi kan ikke undervurdere betydningen av tilhørighet. 

Se og/eller hør podcast-episodene med Jøran Hjelmesæth og Mari-Mette Graff for å få med deg deres tanker og refleksjoner rundt blant annet bruken av slankemedisiner og viktigheten av satsing på forebygging og tiltak rettet mot psykisk helse. 

Powered by Labrador CMS