Videopod: – Nye lovende behandlinger av tarmkreft med fjernspredning

– Det er mulig å bli kurert dersom man har tarmkreft med spredning, men det forutsetter at kreften kan fjernes kirurgisk og kombineres med effektiv legemiddelbehandling. Det forteller kreftoverlege Eva Hofsli på St. Olavs Hospital i denne videopodcasten.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg vil si at vi har gode resultater i behandlingen av pasienter som har tarmkreft med fjernspredning. Da snakker jeg om fem års relativ overlevelse som er sannsynligheten for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnosetidspunktet, presiserer Hofsli. Om lag 20 prosent av pasientene som gjennomgår såkalt metastasekirurgi lever i minst fem år. Overlevelsen er avhengig av hvor utbredt sykdommen er på det tidspunktet den blir oppdaget. En operasjon kombineres også med legemiddelbehandling forteller kreftoverlegen.

Norge på verdenstoppen

Tarmkreft - eller Kolorektal Kreft - er et samlebegrep for kreft i tykktarm og endetarmen. Tall fra Kreftregisteret viser at Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft.

I 2021 fikk 4550 personer nordmenn tarmkreft. 1616 døde av disse var 799 var menn og 815 kvinner. Dette gjør tarmkreft til den fjerde største kreftsykdommen og den nest dødeligste.

– Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Ferske tall viser at også flere yngre nordmenn under 50 år - ikke minst kvinner - rammes av denne krefttypen. Det er bekymringsfullt, og vi vet ikke helt årsaken til dette, men vi tror at kosthold spiller en sentral rolle, sier Hofsli.

Kreftoverlege Eva Hofsli jobber på St. Olavs Hospital. I podcasten snakker hun med HalthTalk-redaktør Hans Anderssen om behandling av tarmkreft med spredning.

Noe av forklaringen på de høye dødelighetstallene er at om lag halvparten av de som får tarmkreft opplever at sykdommen sprer seg til andre organer i kroppen.

De fleste får i en slik situasjon beskjed om at de dessverre har uhelbredelig kreft.

Det finnes effektiv behandling

Men det finnes altså effektiv behandling i form av operasjon, strålebehandling og legemiddelbehandling, understreker Eva Hofsli.

Hun deler legemiddelbehandlingen inn i tre kategorier.

  • Cellegift

  • Målrettet behandling

  • Immunterapi

Tarmkreft starter som små polypper. Rundt 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft. Det tar 5 til 10 år til det er utviklet kreft. De kan som regel lett fjernes ved å snøre dem av med en slynge som føres inn gjennom et koloskop.

Hun forteller at cellegift virker ved å ødelegger kreftcellene. Men også friske celler skades og derfor opplever mange pasienter ulike bivirkninger av cellegift. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Eksempler på bivirkninger kan være feber eller kraftig diare og fatigue - som er en følelse av slitenhet eller utmattelse. – Vi har også pasienter som ikke får bivirkninger av cellegift. Dersom bivirkningene er sterke kan vi gjøre grep som mildner dette blant annet gjennom dosereduksjon, for det er en avveining av effekt og livskvalitet, forteller Hofsli.

Målrettet behandling

Målrettet behandling kalles ofte også persontilpasset medisin, og angriper kreftsvulsten mer direkte. Slike legemidler retter seg direkte mot molekylære mekanismer som er viktige i kreftcellen og dermed effektivt hemmer eller dreper kreftcellene. Målrettet behandling vil derfor også ofte medføre mindre alvorlige bivirkninger enn strålebehandling og cellegift, fordi friske celler har andre molekylære reguleringsmekanismer enn kreftcellene, og dermed rammes friske celler i mindre grad av slik behandling.

– En type målrettet behandling er antistoffkonjugater. De virker ved at et antistoff transporterer en cellegift direkte til kreftcellene og slipper løs cellegiften, sier Hofsli.

Immunterapi

Immunterapi, eller mer konkret immunsjekkpunkthemmere, har vært brukt i Norge i over 10 år på diagnoser som føflekkreft og ikke-småcellet lungekreft. Nå åpner denne behandlingen seg også for en undergruppe av tarmkreftpasientene - nemlig for de som har DNA mutasjonen mikrosatelitt instabil svulst - såkalt MSIh/dMMR.

– Omtrent 15 prosent av alle tykktarmskreft-tilfellene er klassifisert som MSIh/dMMR ved primærdiagnosetidspunktet og om lag 5 prosent hos de som har fjernspredning. – Det er nå godt dokumentert gjennom en rekke studier at disse svulstene er svært følsomme for immunsjekkpunkthemmere sier Hofsli. – De gode studieresultatene understreker behovet for genetisk testing av kreften til alle tarmkreftpasienter i en tidlig fase, sier hun og trekker frem en studie der pasienter med ikke-metastatisk tykktarmskreft og mikrosatelitt instabilitet fikk en immunterapikombinasjon før operasjon. Da patologen analyserte kreften som var operert bort viste det seg at nesten alle svulstene hadde respondert på immunterapien: Resultatet viste at 95 prosent av pasientene oppnådde patologisk respons. I en annen studie som ble presentert på American Society for Clinical Oncology (ASCO) i juni i fjor fikk pasientene behandling med en annen immunsjekkpunkthemmer. Alle 12 pasienter som var diagnostisert med avansert endetarmskreft fikk komplett remisjon etter behandlingen. Remisjon betyr at kreften er borte og det ikke lenger er tegn på sykdom, forteller hun.

– Immunterapi er etablert som førstelinjebehandling i Norge for pasienter med mikrosatelitt instabil kolorektal kreft med spredning, forteller Hofsli.

Norsk forskning

Det forskes også på hvordan legene kan få svulstene som er mikrosatlitt stabile til å respondere på immunterapi. En slik studie ledes av professor Anne Hansen Ree på Ahus. Studien heter METIMMOX og her får pasientene først cellegift og deretter immunterapi for å stimulere den immunologiske responsen, sier Hofsli.

Prinsippet med å kombinere vanlig cellegift med immunterapi brukes også i andre kreftformer. Forskere på Radiumhospitalet prøver nå ut en ny behandling på pasienter som har trippelnegativ brystkreft med spredning. Ved å ta i bruk en immunstimulerende cellegift klarte forskerne å aktivere effekten av immunterapi. Det gir pasienter som tidligere ikke hadde effekt av immunterapi lenger tid før kreften kommer tilbake.

Alternativ behandling

– Alternativ medisin er et vidt begrep, men hva sier du til pasienten som søker råd hos deg om de skal starte en alternativ behandling.

– Alternativ medisin er som du sier et vidt begrep og det kan dreie seg inntak av store vitamindoser, akupunktur og soneterapi til svært kostbar behandling i utlandet som innebærer at pasienten må selge hus og hjem. Det er viktig av pasienten tar dette opp med sin behandlende lege for å forhøre seg om dette kan redusere effekten av den behandlingen de får i Norge. Men jeg synes det problematisk dersom pasienten må selge hus, hytter og hjem for å kunne betale for en behandling i utlandet som ikke har dokumentert effekt.

– Har du frarådet pasientene fra å kjøpe en slik behandling?

– Ja, det har jeg gjort dersom jeg er sikker på at dette ikke er til beste for pasienten. Det er ikke alle som følger rådene og det er pasienter som har vært så syke at de ikke har kommet hjem fra en slik behandling. Men jeg opplever at de fleste lytter til rådene og ser at vi har et godt helsevesen her i Norge.

Powered by Labrador CMS