Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) er glad for å kunne fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg, som Ap har vært imot fra dag en.

Regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg

Regjeringen har fredag sendt en lovproposisjon til Stortinget om å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. - Dette er en katastrofe for berørte pasienter, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

Publisert Sist oppdatert

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter får mulighet til å velge hvor de ønsker å motta behandling, inkludert private aktører. Du kan lese proposisjonen her.

Ordningen ble innført i 2015, men den nåværende regjeringen mener at ordningen i liten grad har oppnådd formålet som var å få ned ventetidene og gjøre helsetjenesten mer effektiv.

– Ordningen med fritt behandlingsvalg har i liten grad oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv. Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene, og derfor avvikler vi ordningen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

NHO Geneo representerer bedriftene som berøres av avviklingen. Administrerende direktør Karita Bekkemellem legger ikke fingrene mellom når hun beskriver konsekvensene av avviklingen.

- Dette er en katastrofe for berørte pasienter. Det vil gå utover viktig og nødvendig behandlingskapasitet. Prosessen for avvikling av fritt behandlingsvalg er grovt uansvarlig. Det er ikke tatt høyde for gode erstatningsordninger for kapasiteten som blir borte fra nyttår, og eventuelle utlysninger av konkurranser for anskaffelse av behandlingsplasser vil uansett komme for sent.

Karita Bekkemellem er svært kritisk til at Fritt behandlingsvalg avvikles og kaller det en katastrofe for berørte pasienter.

Pasientene skal fremdeles ha rett til å velge behandlingssted, men ordningen avvikles for å styrke vår felles helsetjeneste. De offentlige sykehusene sine utgifter til fritt behandlingsvalg har økt år for år, heter det i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi blir nå kvitt en privatiseringsreform som ikke har bidratt til å gjøre helsetjenesten bedre eller få ventetida på behandling ned, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Dagbladet.

Avvikles fra nyttår

Hun mener ordningen har gitt private aktører et sugerør inn i lokalsykehusenes økonomi og svekket de offentlige helsetjenestene.

Lovproposisjonen som ble fremmet for Stortinget i dag, tar sikte på å avvikle ordningen fra nyttår. Flertallet på Stortinget kommer etter alt å dømme å stille seg bak forslaget.

Godkjenningsordningen

Godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg innebærer at private virksomheter kan godkjennes av Helfo for å levere spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Ordningen omfatter døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern (for voksne og barn og unge over 13 år), utvalgte somatiske tjenester, habilitering av barn med hjerneskade og utvalgte rehabiliteringstjenester.

– At vi avvikler ordningen som gir private aktører fri etableringsrett, betyr ikke at vi fjerner pasientenes rett til å velge behandlingssted. Jeg vil derfor understreke at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten fremdeles skal kunne velge mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud og egne avtaler, sier Kjerkol i pressemeldingen.

- Avviklingen av fritt behandlingsvalg skal skje om 3 måneder, 1. januar 2023. Men det finnes ikke konkrete planer for hvordan pasienter, ansatte og berørte bedrifter skal ivaretas. Vi frykter avvikling eller nedskalering av behandlingstilbud, oppsigelser av ansatte og avvikling av planlagte behandlingsforløp. Dette mener vi er uforsvarlig politikk. Det er ikke forsvarlig overfor pasienter, pårørende, kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten eller bedrifter. Regjeringens budskap og handlinger skaper stor usikkerhet for ansatte, pasienter og tilbydere av nødvendige og lovpålagte tjenester, sier Bekkemellem.

Dyr ordning med liten effekt

Evalueringen som ble levert høsten 2021 viste at ordningen i liten grad oppfylte målene man hadde satt: Den ga ikke kortere ventetider eller mer effektive sykehus. I tillegg har ordningen utviklet seg til å bli kostbar for sykehusene. Utbetalte refusjoner til private fritt behandlingsvalg-leverandører økte fra 58 millioner kroner i 2016 til 515 millioner kroner i 2021. Utgiftene ligger an til å øke ytterligere i 2022.

– Dette betyr at de offentlige sykehusene mister styring og kontroll med en økende del av innholdet og kvaliteten i den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten, sier helse- og omsorgsministeren.

Ikke mindre ressurser

– Avviklingen av godkjenningsordningen betyr ikke at det blir mindre ressurser til spesialisthelsetjenesten, men at de regionale helseforetakene får bedre kontroll over ressursbruken. Samtidig vil private tilbud fortsatt være en viktig del av vår felles helsetjeneste, men nå vil samarbeidet heller reguleres gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene kan vektlegges.

Tar hensyn til pasienter under behandling

Regjeringen foreslår en overgangsperiode som innebærer at pasienter som er under behandling hos fritt behandlingsvalg-leverandører ved avviklingstidspunktet kan få fullført sin behandling hos den godkjente leverandøren. I høringsnotatet foreslo departementet at overgangsordningen skulle gjelde i 6 måneder. På bakgrunn av innspill fra høringsinstansene er det i proposisjonen foreslått at overgangsordningen skal gjelde i ett år fra avviklingstidspunktet.

– De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å påse at pasientgrupper som har benyttet leverandørene i ordningen får videreført det tilbudet de har behov for også etter avviklingen.

Avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg skal ikke medføre et dårligere tilbud til pasientene, sier Kjerkol.

Powered by Labrador CMS