Ja til Polivy og Breyanzi – innfører to behandlinger mot lymfekreft

Et nytt pristilbud fra Roche lå på bordet da Beslutningsforum 19. oktober besluttet å innføre Polivy (polatuzumabvedotin) i kombinasjon med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison, også kalt R-CHP.

Behandlingen innføres til voksne med tidligere ubehandlet diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL).

– Vi er glade for å kunne innføre denne behandlingen. Den er et godt alternativ til ganske mange pasienter som har dårlig effekt av dagens standardbehandling med cellegift, sier Jan Frich, leder av Beslutningsforum, i en pressemelding.

I et intervju med HealthTalk utdyper Frich hva som gjorde det mulig å si ja denne gangen:

– Der har vi fått en ny pris som gjør at balansen mellom nytte og ressursbruk blir riktig, sier han.

Vedtaket gjelder behandling i førstelinje, altså før pasientene har fått annen behandling mot sykdommen.

Roche: – Pasientgruppen trenger bedre alternativer

Audun Ohna, leder for markedstilgang hos Roche Norge, ønsker beslutningen velkommen.

– Vi er glade for at vår behandling nå innføres som førstelinjebehandling til en pasientgruppe som trenger bedre behandlingsalternativer, sier Ohna.

Ifølge Roche får om lag 370 personer i Norge diagnosen diffust storcellet B-cellelymfom hvert år. Selskapet beskriver sykdommen som den vanligste formen for non-Hodgkins lymfom og som en aggressiv kreftform.

– Dette er en sammensatt pasientgruppe med pasienter som fremdeles har risiko for rask sykdomsprogresjon, sier Ohna.

Roche viser til studiedata der kombinasjonsbehandling med Polivy reduserte den relative risikoen for sykdomsprogresjon, tilbakefall eller død med 27 prosent sammenlignet med standardbehandling hos tidligere ubehandlede pasienter.

Ifølge selskapet kan behandlingen tas i bruk fra midten av november.

Ja til Breyanzi ved mantelcellelymfom

Beslutningsforum sa også ja til CAR-T legemidlet Breyanzi (lisokabtagen maraleucel) for voksne pasienter med mantelcellelymfom som har fått tilbakefall, eller der sykdommen ikke responderer på behandling.

Saken gjelder bruk etter minst to tidligere systemiske behandlingslinjer, inkludert en BTK-hemmer. Dette var første gang Breyanzi ved denne indikasjonen ble behandlet i Beslutningsforum.

Frich anslår at syv til ti pasienter årlig kan være aktuelle for behandlingen. På spørsmål om sykehusene har kapasitet, viser han til at oppstart krever autorisering og etablering av nødvendige systemer.

– Det kan ta noe tid, men det er altså et lite antall pasienter. Etter hvert har vi fått veldig gode CAR-T-fagmiljøer og sentre som kjenner disse prosessene, sier Frich.

Han oppgir ingen konkret oppstartsdato, men sier at målet er å komme i gang så snart som mulig.

Nytt behandlingsskifte ved mantelcellelymfom: – De fleste kan skånes for høydosebehandling

I en tidligere versjon ga vi feilaktig inntrykk av at Breyanzi ved mantelcellelymfom tidligere hadde fått avslag i Beslutningsforum. Metoden ble behandlet for første gang 19. oktober. Overskriften og teksten er korrigert.

Ja til Truqap – ulikt tidspunkt for tilgang

Beslutningsforum sa også ja til brystkreftbehandlingen Truqap (kapivasertib). Frich sier at forumet nå vurderer forholdet mellom pris og nytte som godt nok til innføring.

– Nå vurderer vi at pris og nytte står i et godt forhold til hverandre, sier han til HealthTalk.

Pasientene vil imidlertid få tilgang på ulike tidspunkter. Trude Basso forklarer at en undergruppe med PIK3CA-forandring og god funksjonsklasse allerede har et behandlingstilbud.

– De må vente på neste onkologianskaffelse og neste konkurranseperiode, sier Basso.

For øvrige pasienter blir behandlingen tilgjengelig fra den gjeldende prisavtalen, opplyser hun.

Innfører immunterapi utenfor godkjent indikasjon

Immunterapi som monoterapi ble innført ved lokalavansert anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft som ikke kan opereres, eller ved sykdom med fjernspredning. Vedtaket gjelder pasienter med PD-L1-uttrykk.

Behandlingen er vurdert etter forslag fra fagmiljøet og gis utenfor godkjent indikasjon.

– Det har vært et udekket medisinsk behov for denne pasientgruppen, og nå har klinikerne flere verktøy i verktøykassen i behandlingen av denne kreftformen, uten å måtte søke om bruk for enkeltpasienter, sier Frich.

Smertelindring før ankomst til sykehus

Også Penthrox (metoksyfluran) fikk ja. Saken gjelder akutt lindring av moderate til sterke smerter etter traumer hos pasienter fra seks år som er ved bevissthet.

Frich fremhever behovet for smertelindring før pasientene kommer til sykehuset.

– Det er viktig for pasienter og transporten til akuttmottaket at det kan gis god smertelindring for akutte smerter etter en skade. Denne behandlingen dekker et behov i prehospital medisin, sier han.

Nei til Welireg – ber om nye forhandlinger

To metoder ble ikke innført. Én av dem er Welireg (belzutifan) ved von Hippel-Lindaus sykdom, en sjelden, arvelig sykdom som kan gi både godartede og ondartede svulster i flere organer.

Saken gjelder voksne som trenger behandling for bestemte svulster i nyrene, sentralnervesystemet eller bukspyttkjertelen, og der lokale inngrep er uegnet.

– Dette er en alvorlig sykdom og vi ønsker å kunne si ja til denne behandlingen. Grunnen til at den ikke innføres er at prisen er for høy, samtidig som det mangler dokumentasjon som viser at forventet helsenytte står i et rimelig forhold til kostnaden, sier Frich.

Beslutningsforum har bedt Sykehusinnkjøp om å gjenoppta forhandlingene med leverandøren.

Avslag også ved akromegali

Beslutningsforum sa også nei til Oczyesa (oktreotid) som vedlikeholdsbehandling hos voksne med akromegali som har respondert på og tolerert somatostatinanaloger.

– Her har pasientene allerede et godt behandlingsalternativ, i tillegg til at oktreotid er vesentlig dyrere enn dagens standardbehandling, påpeker Frich.