TVANG: – Hvorfor skal ikke også migrenepasienter i Norge få mulighet til å prøve behandling som faktisk er utviklet spesifikt for migrene? spør Oddvar Solli i Pfizer Norge.
TVANG: – Hvorfor skal ikke også migrenepasienter i Norge få mulighet til å prøve behandling som faktisk er utviklet spesifikt for migrene? spør Oddvar Solli i Pfizer Norge.

Pfizer-økonom mener staten ikke kun bør fokusere på kortsiktige migrene-kostnader

– De nye migrenemedisinene kan gi mange tusen pasienter i Norge en betydelig helsegevinst og økt livskvalitet, sier helseøkonomi-sjef Oddvar Solli i Pfizer Norge som kommentar til statssekretærs uttalelser.

Publisert Sist oppdatert

HealthTalk har de siste ukene satt fokus på kravene norske migrenepasienter må innfri for å få lov til å prøve en ny type migrenemedisiner kalt CGRP-hemmere på statens regning.

Strenge krav

Pasienter som kan være aktuelle for denne typen medisiner, må ha prøvd og feilet på minst tre andre forebyggende medisiner før de kan få CGRP-hemmere på blå resept, der staten betaler hele eller deler av kostnaden for medisinen. Men dette er medisiner som i utgangspunktet ikke er utviklet som behandling av migrene, i motsetning til CGRP-hemmere, som er utviklet målrettet mot migrene.

Nylig fikk Pfizer Norge avslag på sin søknad om blåresept-refusjon for forebyggende bruk av deres migrenetablett Vydura, en oral CGRP-hemmer. Bakgrunnen for avslaget var at selskapet ikke hadde testet medisinen på pasienter som hadde prøvd og feilet på minst tre andre medisiner.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte til HealthTalk tidligere denne uken at samfunnet har begrensede ressurser.

– Derfor må vi prioritere. Ingen pasientgrupper kan få ubegrenset tilgang til alle nye legemidler.

– God og tidlig behandling kan være avgjørende

Oddvar Solli, leder for helseøkonomi i Pfizer Norge, sier han som representant for legemiddelindsutrien og som skattebetaler har respektet for at staten ønsker å redusere kostnader.

– Prioritering er viktig. Dette har jeg oppriktig forståelse for.

Samtidig mener han staten bør se på helheten, og ikke bare fokusere på kortsiktige kostnader.

– De nye migrenemedisinene kan gi mange tusen pasienter i Norge en betydelig helsegevinst og økt livskvalitet. God og tidlig behandling kan være avgjørende for overhodet å kunne fungere, samtidig som det kan forhindre videre utvikling med stadig hyppigere migreneanfall og en kronifisering av sykdomstilstanden.

God behandling kan ifølge Solli være avgjørende for å kunne studere, stå i jobb, betale skatt og bidra til samfunnet.

– Dette er elever, studenter, sykepleiere, lærere, bussjåfører og IT-konsulenter, som fortjener en bedre livskvalitet og som samfunnet er avhengige av.

Gamle og ikke-målrettede medisiner

Solli viser til at statssekretær Krat Bjørkholt uttalte til HealthTalk at «I denne saken er pris et betydelig element i vurderingen av offentlig finansiering».

– Men for vårt legemiddel til forebyggende behandling har ikke Legemiddelverket engang vurdert vår helseøkonomiske rapport. Årsaken er at vi ikke har data for pasienter som har feilet på tre av de eldre eksisterende klassene med forebyggende behandling.

Pfizer-økonomen viser til at dette er legemidler som i utgangspunktet ikke er utviklet for bruk i behandling av migrene, og noen av behandlingene ikke har migrene som godkjent indikasjon. De nye forebyggende legemidlene er derimot utviklet målrettet mot migrene og virker på de patofysiologiske mekanismene som utløser migrene.

– Hvorfor skal ikke også migrenepasienter i Norge få mulighet til å prøve behandling som faktisk er utviklet spesifikt for migrene, heller enn å tvinges til å bruke eldre legemidler som er utviklet mot høyt blodtrykk, epilepsi eller depresjon? Til tross for at de nye legemidlene er førstevalg i behandlingsretningslinjene fra EHF (European Headache Federation), har man i Norge valgt en helt annen strategi hvor fokus på kostnader er viktigere enn gevinstene, mener Solli.

For han er dette et helt åpenbart eksempel på svakhetene i dagens prioriteringssystem, hvor samfunnsøkonomiske gevinster ifølge Solli ikke blir hensyntatt.

– Først og fremst går det ut over pasientene, men det rammer også samfunnet som helhet når vi ikke klarer å bruke de mulighetene som nye og bedre medisiner gir oss.

Powered by Labrador CMS