BEKYMRET: – Mange unge blir gående et helt år før de får effektiv behandling som virker, og mister mye av skolegangen og mulighetene på arbeid, sier nevrolog Anne Hege Aamodt.

Nevrolog frykter strenge krav kan gjøre pasienter med migrene enda sykere

OUS-nevrolog Anne Hege Aamodt mener dagens krav om minst tre tidligere behandlinger før CGRP-hemmer kan gjøre at unge mennesker blir gående et helt år før de får effektiv behandling.

Publisert Sist oppdatert

Bakgrunnen for Aamodts kommentarer er Legemiddelverkets nylige avslag på Pfizer Norges søknad om individuell blåresept-refusjon for forebyggende bruk av Vydura, selskapets CGRP-hemmer i smeltetablettform.

Hovedårsaken til avslaget var at Pfizer ikke hadde inkludert pasienter som hadde prøvd og feilet på minst tre tidligere medisiner i sine kliniske studier. Dette er et krav norske myndigheter har for å kunne vurdere om migrenepasienter kan få CGRP-hemmer på blå resept, hvor medisinene betales helt eller delvis av folketrygden. Derfor fikk selskapet blankt avslag på søknaden.

Viktig å komme tidlig i gang

Anne Hege Aamodt, nevrolog og faglig leder av hodepineklinikken ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, har lenge vært aktiv i debatten om de nye migrenebehandlingene. Hun har blant annet debattert kravene pasientene må innfri for å få dekket hele eller deler av kostnadene for de nye medisinene av staten.

Hun understreker at det nå er kommet nye europeiske retningslinjer der spesifikke forebyggende medikamenter mot både episodisk og kronisk migrene med CGRP-hemmere er anbefalt som førstevalg. Derfor kan det være uheldig at pasienter med episodisk migrene må prøve tre andre behandlinger før CGRP-hemmer.

– For pasienter med høyfrekvent episodisk migrene, og som har økende anfallsfrekvens, er det viktig at de får effektiv forebyggende behandling før migrenen utvikles til kronisk. Det å komme raskt i gang med effektiv behandling kan redusere sykdomsaktiviteten, slik at migrenen går over i en roligere fase, og da kan det holde seg stabilt over lengre tid, forteller Aamodt til Health Talk.

Peker på indirekte kostnader

Hun mener man også må ta innover seg det samfunnsøkonomiske perspektivet og se kostnadene til medikamenter i et overordnet perspektiv.

– Migrene medfører store indirekte kostnader knyttet til sykefravær og redusert effektivitet på arbeid når anfallsfrekvensen er høy. Det å behandle migrene effektivt slik at sykefraværet går ned, er kostnadseffektivt når man ser på det i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Hun viser til at det tar tre måneder å teste ut en ny medisin for å se om den har effekt.

– Mange unge blir gående et helt år før de får effektiv behandling som virker, og mister mye av skolegangen og mulighetene på arbeid. Kommer man raskt i gang med effektiv behandling, blir sykdomskontrollen bedre og sykefraværet reduseres.

Hun mener det er viktig at fastlegene får gode verktøy for å behandle migrene effektivt.

– Da er CGRP-hemmere nyttige – både perorale, såkalte gepanter, og monoklonale antistoffer som tas i form av sprøyter.

– Starten på en ny epoke

Det siste året har rimegepant kommet på markedet med indikasjon både akuttbehandling og forebygging. Nylig fikk også selskapet AbbVie anbefalt godkjenning av sin orale CGRP-hemmer atogepant. Ifølge AbbVie vil atogepant ved godkjenning bli den første og eneste orale CGRP-reseptorhemmeren som er godkjent i EU som forebyggende behandling av migrene i voksne med fire eller flere migrenedager per måned.

– I de første studiene med rimegepant (Vydura) var den forebyggende effekten ganske beskjeden. Men dette har vært starten på en ny epoke med peroral migrenebehandling som er spesifikt mot kun migrene. Utfordringen er at dette er nye og dyre behandlinger, og vi er nødt til å se på kostnadene.

Aamodt er også opptatt at at man må få på plass flere verktøy og medisiner som kan håndteres av fastleger.

– 90 prosent av migrenepasientene er i kommunehelsetjenesten og trenger effektiv behandling der. 1 av 10 får migreneforebyggende behandling per i dag, mens det er 1 av 4 som trenger det, sier Aamodt, og legger til:

– En flaskehals i systemet er at forskrivning av nye migrenemedisiner kun kan gjøres av spesialister i nevrologi. Mange burde kunne få tilstrekkelig behandling av sin migrene hos sin fastlege, men fastlegene har i dag ikke nok verktøy til migrenebehandling, sier nevrologen.

Powered by Labrador CMS