Hun utvikler miniversjoner av bukhinnen for å finne ut hvordan eggstokkreft utvikler seg og kan behandles

(ESGO/Berlin) Hvorfor oppstår kreft; hva er det som gjøre at kreftcellene overlever og vokser i kroppen og hva er det som gjør at noen responderer på en kreftmedisin og ikke andre? Dette er sentrale spørsmål som Christiane Helgestad Gjerde ønsker å finne flere svar på i sitt doktorgradsarbeid i arbeidet med å utvikle bedre og mer effektive legemidler.

Før legemidler testes ut på mennesker i fase 1 2 og 3 studier gjennomgår de rigorøs preklinisk testing i laboratoriet og det er her hun vil gjøre en forskjell med sitt doktorgradsarbeid.

- Prekliniske modeller er viktige både som et verktøy for å studere tumorbiologi og for å kunne studere effekten av nye behandlinger. Tradisjonelt har man benyttet enten kreftcellelinjer som har vært dyrket i laboratoriet i årtier eller musemodeller. Cellelinjer blir ofte for enkle, mens musemodeller er svært kostbare og tidkrevende å sette opp. Det er dessuten et mål fra EU å erstatte dyremodeller over tid, sier Helgestad Gjerde.

Modeller av menneskelige organer

Som et alternativ begynner nå forskere å utvikle organoider - små tredimensjonale vevskulturer som er modeller av menneskelige organer. Og det er her Christiane Helgestad Gjerdes doktorgradsarbeid kommer inn. Hun jobber med å utvikle bedre organoider enn dagens modeller.

For at cellene skal kunne vokse tredimensjonalt, er de avhengige av tilstedeværelse av omgivende støttenettverk. Tradisjonelt brukes en kunstig gelé, som er svært ulikt det naturlige miljøet til kreftcellene.

Eggstokkreft sprer seg hyppig til bukhinnen, og Gjerde har utviklet en tredimensjonal vevskultur hvor kreftcellene dyrkes direkte på støttenettverk fra normalt bukhinnevev.

Modellsystemet brukes til å undersøke tumorbiologiske egenskaper. Kreftcellene kan også eksponeres for legemidler for å teste effekten av disse før de testes direkte på mennesker i kliniske forsøk, sier hun.

- Vi ønsker å etablere disse organoidene direkte fra pasientprøver og det er det vi jobber med nå. Vi har en biobank med kreftprøver som vi benytter til dette og jeg håper vi klarer å få dette til snart. Hun understreker at hennes organoider ikke nødvendigvis vil erstatte andre modeller, men kunne være et godt supplement. I kliniske studier og i ordinær pasientbehandling ser vi at pasienter responderer veldig ulikt på lik behandling. Noen kan for eksempel bli kurert av immunterapi, mens andre bare har kortvarig eller ingen effekt. Noe kan forklares med biomarkører, men vi vet fremdeles alt for lite om disse årsakene og det ønsker jeg å bidra til å kaste lys over, sier hun.

Samarbeid

Hun jobber i et stort team tilknyttet Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) med leger, molekylærbiologer og veterinærer. Gruppen er totalt på rundt 20 personer og de samarbeider med forskningsmiljøer blant annet på NTNU i Trondheim, i København og i Tyskland. Forskningen støttes økonomisk av Helse Vest RHF, Universitetet i Bergen, Kreftforeningen og Norges Forskningsråd.