KREFTDEBATT: Moderator Erik Aasheim (t.v) i samtale med et knippe viktige helse- og forskningsaktører: Espen Solberg, forskningsleder i Nifu, FHI-direktør Camilla Stoltenberg, LMI-direktør Leif Rune Skymoen og assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.

Stoltenberg om samfunnsoppdrag på kreft: – For snevert med fokus kun på behandling

FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener kreftbehandling er et for snevert felt å ha et eget samfunnsoppdrag på. – Forebygging og helsefremmende tiltak er de viktigste tingene å gjøre, sa hun i en debatt tirsdag.

Publisert Sist oppdatert

LITTERATURHUSET, OSLO (HealthTalk): Tirsdag arrangerte Oslo Cancer Cluster, Legemiddelindustrien (LMI), Kreftforeningen og legemiddelselskapene Janssen, AstraZeneca og MSD det første møtet i den todelte møteserien «Fremtidens kreftbehandling».

«Mission» i fokus

Temaet denne gangen var samfunnsoppdraget kreft. EU har definert kreft som en av fem store samfunnsutfordringer, som har fått sine tilsvarende målrettede samfunnsoppdrag, såkalte «missions». Under tirsdagens møte ble det blant annet diskutert hvordan vi best kan lykkes med et samfunnsoppdrag på kreft i Norge, og om det er ønskelig fra politisk hold å bruke «missions» som metode.

Etter en innledende samtale om hva et samfunnsoppdrag/mission egentlig er, ble flere prominente helsetopper invitert opp på scenen for en samtale om denne tilnærmingen til kreftfeltet. Møteleder og debattmoderator Erik Aasheim inviterte nemlig opp Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), Espen Solberg, forskningsleder i Nifu, Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI og Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

Trakk frem CEPI

Stoltenberg sa innledningsvis at det må være mulig å se på muligheten for å ha «missions» som ikke kun er løsning på det hun kalte «spesifikke dingser». Hun viste blant annet til «missions» for utvikling av vaksiner, og helt konkret Coalition for Epidemic Preperadness Innovations (CEPI).

– De ulike landene har gjennom mange år gått inn og investert i CEPI. Først og fremst var det for å hjelpe de landene som ikke kunne gjøre slike investeringer, med et fokus på sykdommer som ikke var store nok til å utgjøre et marked for selskapene. Løsningen sto allerede klar før covid-19, og den bidro til at vi fikk vaksiner på markedet uhyre raskt. Dette har ikke bare vært et «mission» for ett land, med en internasjonalt «mission» som har fungert, sa Stoltenberg.

På spørsmål fra moderator Aasheim om hva hun tenkte om et samfunnsoppdrag på kreft, var Stoltenberg klar på at det blir for snevert.

– Det sier jeg selv om det er konkret. Det betyr ikke at jeg ikke vil forbedre kreftbehandlingen, men jeg mener at i Norge er forebygging og andre helsefremmende tiltak noe av det viktigste vi kan gjøre. Det er en presis «mission» som burde kunne gjøres i Norge, sa Stoltenberg.

Opdalshei i Kreftforeningen var uenig i at et «mission» for kreftbehandling er for smått.

– Men et viktig poeng fra Camilla er at man må ha et klart mål for hva man skal oppnå. Vi tenker at «mission»-tankegangen er et godt verktøy av tre grunner: For det første bidrar det til å bryte ned sektortilnærmingen. Dette gjelder for eksempel innenfor forebygging, som vil skje innenfor flere typer sektorer. Vi må tenke helse, næring, finans og utdanning sammen, og jobbe på tvers.

Den andre årsaken Opdalshei trakk frem var forkortelse av veien fra forskning til ny kunnskap og implementering i praksis.

– Det tredje er at det kan skape engasjement, et folkelig engasjement. Det er viktig. Folk bryr seg kanskje ikke så mye om forskning i dag, og vi blir nødt til å skape entusiasme hos folk flest.

– Vil gi muligheter for norske forskningsmiljøer

LMI-direktør Skymoen pekte på at industrien kan bli en viktig bidragsyter på en slik «mission».

– Et slikt samfunnsoppdrag vil selvsagt kunne bidra mot å bekjempe den samfunnsutfordringen som kreft i dag er, men det vil også gi muligheter for norske forskningsmiljøer og de selskapene vi har her i Norge. Med en stor europeisk satsing kan dette også sikre nye partnerskap for de norske forskningsmiljøene, noe som er svært positivt sett med norske briller, sa Skymoen.

Espen Solberg, forskningsleder for Nifu, satt igjen etter møtets første samtale. Han fikk spørsmål fra moderator Aasheim om vi egentlig trenger en egen «mission» på kreft i Norge når EU har et «mission» som Norge uansett skal bidra til.

– Det er fordeler, ulemper og forpliktelser. Selv om vi ikke er EU-medlem, så er vi fullt ut medlem når det gjelder forskning, og vi kan også søke på de EU-midlene som lyses ut. Men vi må kanskje finne vår egen nisje, og finne ut av hva det er vi kan bidra med i dette arbeidet. Det kan for eksempel være innen forebygging, der vi kan gå frem og være en viktig brikke i det store skuespillet, sa Solberg.

Powered by Labrador CMS