Professor Peter Schmid (til høyre) presenterte BEGONIA-studien på SABCS. Til venstre er seksjonsoverlege Jon Amund Kyte fra Radiumhospitalet som presenterte ALICE-studien.

Nytt målrettet legemiddel med lovende effekt på trippelnegativ brystkreft

(San Antonio/Texas) Kombinasjonen av et nytt antistofflegemiddelkonjugat og immunterapien Imfinzi i viser lovende effekt på tidligere ubehandlede pasienter med avansert eller metastatisk trippelnegativ brystkreft.

Publisert

Det viser fase 1b/2 studien, BEGONIA, som torsdag ble presentert på San Antonio Breast Cancer Symposium (SABCS). Førsteforfatter er professor Peter Schmid fra Barts Cancer Institute fra Queen Mary University of London.

Han forteller at det generelt er et stort behov for mer effektiv behandling for pasienter med trippelnegativ brystkreft, ikke minst for pasientene med PD-L1-negativ sykdom.

– Pasienter med avansert eller metastatisk trippelnegativ brystkreft har begrensede behandlingsmuligheter og dårlig prognose. Etter behandling med 1. linje kjemoterapi er responsraten på 37 prosent – median varighet av respons er bare 6,5 måneder og median totaloverlevelse 15,5 måneder, sier Schmid.

Håp om mer effektiv behandling

Det er imidlertid innført behandling, også i Norge, som kombinerer immunterapi med kjemoterapi. Både immunterapiene Keytruda (pembrolizumab) og Tecentriq (atezolizumab) er innført av Beslutningsforum i kombinasjon med cellegift til behandling av trippel negativ brystkreft, men bare for pasienter med kreft som uttrykker markøren PD-L1.

– Å kombinere immunsjekkpunkthemmere med kjemoterapi i første linje har vist seg å forbedre resultatene hos pasienter med avansert eller metastatisk trippelnegativ brystkreft, men bare hos pasienter som uttrykker PD-L1, sier Schmid.

Men nå kan kombinasjonen av et nytt antistofflegemiddelkonjugat og en etablert immunterapi gi håp om mer effektiv behandling.

– Resultater fra BEGONIA-studien viser at kombinasjonen datopotamab deruxtecan (Dato-DXd) og immunterapien Imfinzi har en robust responsrate i førstelinje for metastatisk eller avansert trippelnegativ brystkreft. Responser ble sett uavhengig av PD-L1-uttrykk, som er et viktig funn i denne studien, sier Schmid.

Begoniastudien

33 pasienter ble inkludert i analysen med medianalder 51 år. Median oppfølgingstid var 7,5 måneder. 26 av 33 pasienter - 79 prosent - responderte på behandlingen (ORR) og to av 33 pasienter (6 prosent) hadde komplett respons mens 24 (73 prosent) hadde delvis respons. Bekreftet respons var uavhengig av PD-L1-ekspresjon. Samtlige av av pasientene med komplett eller delvis respons forble i respons ved 6 måneders oppfølging, og 96 prosent hadde en pågående respons ved datakuttet.

Ny legemiddelgruppe

Datopotamab deruxtecan (Dato-DXd) er et TROP2-rettet antistoff som bærer med seg cellegiften deruxtecan (payload). Den tilhører en legemiddelgruppe som direkte retter kjemoterapi til kreftcellene, og på kort tid blitt en viktig pilar i kreftbehandlingen – ikke minst innen behandling av brystkreft. Legemiddelgruppen kalles antistofflegemiddelkonjugater (ADC) og har det til felles at et antistoff målrettet transporterer den effektive cellegiften direkte til kreftcellene. Der frigjøres cellegiftens ødeleggende effekt på kreften.

Den mest kjente ADCén er Enhertu som er utviklet av Daiichi Sankyo sammen med AstraZeneca, og det er presentert en rekke studier her på SABCS som viser at det målrettede legemidlet har en inntatt en lederposisjon i behandling av HER2 brystkreft.

12 slike legemidler er godkjent av regulatoriske myndigheter, men over 150 er under utvikling. Ett av disse er altså Datopotamab deruxtecan (Dato-DXd), også den fra AstraZeneca, og Daiichi Sankyo. Nyutviklede Datopotamab er antistoffet, mens cellegiften deruxtecan (payload) er den samme som finnes på Enhertu.

Enhertu er et designet HER2-rettet antistofflegemiddelkonjugat. På hvert antistoff (trastuzumab) finnes det i gjennomsnitt åtte cellegiftmolekyler (deruxtecan). Antistoffet transporterer målrettet den effektive cellegiften direkte til kreftcellenes HER2-reseptor. Ved frigjøring trenger cellegiften gjennom cellmembranen og forårsaker DNA-skade og apoptotisk celledød, såkalt programmert celledød,

Powered by Labrador CMS