Frokostmøte om anbud på blåresept-legemidler

FOLKEHELSE PÅ ANBUD?: Det var tittelen på tirsdagens diskusjonsmøte. Fra venstre: Hogne Skogesal, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet, Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, Leif Rune Skymoen, administrerende direktør, LMI, Morten Munkvik, spesialist i allmenmmedisin, Stein Ørn, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og Tine Poole, leder i Hodepine Norge og spesialist i allmennmedisin. Til høyre: Ordstyrer Kristian Høines, spesialist i allmennmedisin.

– Hadde alle land vært som Norge, så hadde vi ikke fått noen nye legemidler

LMI-direktør Leif Rune Skymoen gikk hardt ut mot det han mener er et ensidig prisfokus på legemidler fra myndighetenes side. Han mener man bør la anbudspiloten på blåresept-legemidler nettopp forbli en pilot.

Publisert

DEICHMANSKE BJØRVIKA, OSLO (HealthTalk): Uttalelsen kom den nye administrerende direktøren i Legemiddelindustrien (LMI) med under en paneldiskusjon om anbudsutsetting av blåresept-legemidler, på et industri-arrangert frokostmøte med navn «Folkehelse på anbud?» tirsdag morgen.

Timingen for møtet kunne nesten ikke vært bedre: Møtet kom samme dag som Legemiddelverket overleverte sin evaluering av anbudspiloten for legemidler på blå resept. Gjennom piloten testet man ut anbud på kolesterolsenkende PCSK-9-hemmere.

Samtalen, som dessverre ikke hadde med deltakere fra hverken myndigheter eller offentlig forvaltning, ble ledet av Kristian Høines, spesialist i allmennmedisin. Han hadde fått med seg følgende panel:

  • Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen

  • Hogne Skogesal, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet

  • Tine Poole, leder i Hodepine Norge og spesialist i allmennmedisin

  • Morten Munkvik, spesialist i allmenmmedisin

  • Stein Ørn, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer

  • Leif Rune Skymoen, administerende direktør, LMI

– Valgmulighetene er viktig

Skogesal i Astma- og allergiforbundet påpekte at de var negative til anbudspiloten i sitt høringsinnspill.

– Det viktige med blåreseptordningen er likhet, men for astmapasientene er valgmulighetene viktig. Det å skulle innskrenke valgmuligheten er kun negativt for pasientene. Jeg har snakket med flere av våre medlemmer som har måttet bytte medisiner, der lege og pasient har sett at dette ikke fungerer. Jeg tror en slik ordning helt klart vil kunne gå utover pasientsikkerheten.

Mener pasientene må kunne få prøve ut ulike legemidler

Tine Poole i Hodepine Norge tok frem nøkkelknippe sitt for å beskrive det hun mener kan være konskevensen av en «ett legemiddel for alle»-tilnærming.

– Her har jeg tre nøkler. Kan dere i salen fortelle meg hvilke av disse nøklene som passer til denne låsen uten å prøve først? Det kan i alle fall ikke jeg. Pasientene må kunne få prøve ut selv, og de må ofte prøve flere før man finner den som passer den enkelte pasient. Dersom vi får en slik ordning som nå er pilotert, vil vi kunne risikere å sitte igjen med én CGRP-hemmer, dersom de andre aktørene trekker seg ut av markedet, sa Poole.

Spesialist i allmennmedisin Morten Munkvik sa seg enig i Pooles betraktninger, og understreket at han behandler enkeltpasienter, og ikke pasientgrupper.

– Er du høyere enn gjennomsnittet, så er du ikke for høy. Slik er det også for legemiddelbehandling: Grupper og enkeltindivider er ikke det samme. Jeg har tusenvis av eksempler på at jeg har begynt ett sted i behandlinger og endt opp et helt annet sted. Det gjelder behandling av flere ulike stillinger. Noen ganger har jeg hoppet bukk over helt åpenbare førstevalg, fordi jeg vet at det ikke vil fungere for den spesifikke pasienten.

Legepresident Anne-Karin Rime påpekte at selv om en gruppe av medisiner virker likt, så er det viktig med en gruppe med eksperter som kan si noe om hva som virker likt og hva som ikke virker likt.

– Dersom en pasient får diaré av én medisin, og ikke av en annen, så kan det være nok for å ødelegge dagen. Da hjelper det ikke den pasienten at det er færre på gruppenivå som får diaré av den medisinen.

Munkvik tok igjen ordet, og viste til dagens ordning for generisk bytte i apotek, der en pasient vil få utlevert billigste versjon av et legemiddel dersom det finnes generiske eller biotilsvarende utgaver.

– Dersom pasienten sier de ikke opplever noen forskjell, er jo det greit. Men dersom de kommer til meg og sier de ikke har samme effekt som medisinen de har brukt tidligere, så må vi snakke sammen, og om nødvendig kan jeg sette et kryss på resepten for å forsikre at pasienten får den medisinen som står på resepten. Det er et byråkrati jeg kan leve med, og det fungerer enkelt og greit.

– Øker risiko for mangelsituasjoner

Leif Rune Skymoen i LMI var klar på at industrien er skeptisk til en anbudsløsning på blåreseptfeltet.

– Det snevrer inn verktøykassen for de som står pasientene nærmest, og kan bidra til ulikheter ved bytte. I sum kan det faktisk gi dårligere helse, og selv om målet er å spare penger, kan man ende opp med økte kostnader.

Han la videre vekt på at det eksisterer fire legemiddelpolitiske målsettinger:

  • Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler

  • Legemidler skal ha lavest mulig pris

  • Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

  • Legge til rette for forskning og innovasjon

Skymoen mener målet om lavest mulig pris har tatt for stor plass, og advarte om mulige konskevenser av en anbudsordning på området.

– Ulempen er at det er svart/hvitt, med ett foretrukket legemiddel. Det vil selvsagt ha konsekvenser for tilgjengelighet på alternativene. De som ikke vinner et anbud vil ikke ha et stort lager til Norge om noen skulle finne på å forskrive deres legemiddel, og ved mangelsituasjoner på anbudsvinner vil det ta flere måneder å få på plass alternativene. Det bygger sårbarhet, og det øker risikoen for mangelsituasjoner.

Skymoen viste til at Norge peker seg ut negativt i den internasjonale legemiddelindustrien, og at prisfokuset gjør at Norge «står med røde lys i dashbordet».

– Det er et vanskelig land å lansere legemidler i. Jeg tror også vi har et litt for snevert syn på legemidler som verktøy i Norge. Det er lett å se på prisen, og gjøre alt vi kan for å begrense den, men vi bør også bli flinkere til å se hele samfunnsnytten.

Rime i Legeforeningen pekte på at Norge er et lite, men rikt land, men at det er betalingsviljen i andre større land i Europa og Amerika som bidrar til å drive den emdisinske forskningen videre. På spørsmål om konsekvensene at at alle land tenkte som Norge, var ikke Skymoen i tvil.

– Hadde alle land vært som Norge, så hadde vi ikke fått noen nye legemidler.

Etter paneldiskusjonen holdt Tone Wilhelmsen Trøen, stortingsrepresentant (H) og leder i Helse- og omsorgskomiteen, et kort innlegg om hva hun tar med seg videre fra tirsdagens møte.

– Det er viktig at vi på Stortinget fatter beslutninger basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Derfor er nettopp denne typen diskusjoner utrolig viktig. Vi har som parti vært kritiske til anbudspiloten, da den har en innretning med særlig fokus på pris, og ikke de andre legemiddelpolitiske målene.

Trøen mente vi må se helheten i samfunnsregnestykket, og jobbe for riktig legemiddelbruk.

– Én av fem pasienter som bli akuttinnlagt på sykehus blir det på grunn av feil legemiddelbruk.

Powered by Labrador CMS