Sykehusene klarer ikke å spare inn penger som kan brukes til nye kreftlegemidler

– Det kommer nå mange nye effektive og ganske kostbare kreftlegemidler, og jeg har selvsagt forståelse for at de økonomiske rammene til helseforetakene er tilnærmet de samme. Problemet Nye Metoder står i er at selv når de sier ja til at det tas i bruk nye og effektive legemidler, så klarer ikke sykehusene å spare inn penger på andre områder innen kreftbehandlingen, sier Gjertsen til HealthTalk

Han mener at deler av kreftbehandlingen vår nå er i den fasen som revmatismefeltet var i for 20 år siden da de biologiske legemidlene ble introdusert i behandlingen. – Den gang var det mange revmatiske sengeplasser på sykehusene, men likevel tok sykehusene seg råd til å ta i bruk de biologiske legemidlene som da skulle vise seg å revolusjonere pasientbehandlingen og etterhvert også sykehusdriften. I takt med økt bruk av effektive biologiske legemidler kunne sykehusene legge ned sengeposter og dermed spare enorme summer på driften - til tross for at legemidlene var dyre i innkjøp, sier han.

Ny og bedre medikamentell behandling av leddgikt ga helt nye muligheter for å begrense sykdomsaktivitet og redusert konsekvensene av sykdommen og det medførte også at Revmatismesykehuset hadde utspilt sin rolle.

Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus var Nordens første revmatismesykehus med 132 sykehussenger. Sykehuset ble bygget og drevet av Oslo Sanitetsforening, den første pasienten ble mottatt 15. september 1938. Sykehuset stengte dørene i mars 2000. Da hadde den medisinske utviklingen gått forbi sykehuset - med de nye, innovative legemidlene som kom, var det var rett og slett ikke behov for et eget revmatismesykehus.

Revmatismesykehuset ble kjøpt av Olav Thon i 2014 for 270 millioner kroner. Og så ble det revet. Der det før var et revmatismesykehus står det nå et flott leilighetskompleks med 136 nye leiligheter.