Nukleærmedisin fra Nord-Norge sprenger kreftcellene i fillebiter

PET-senteret på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø leder an i bruken av nukleærmedisin og såkalt «teranostikk» for å diagnostisere og behandle kreftpasienter. – Midt i smørøyet for persontilpasset medisin, sier avdelingsleder Rune Sundset. 

Publisert Sist oppdatert

Teranostikk

  • Teranostikk er kombinasjonen av terapi og diagnostikk. 

  • Teranostikk er et fremvoksende medisinsk fagfelt som innebærer målrettet terapi basert på identifisering og påvisning av et biologisk mål. 

  • Innen nukleærmedisin omfatter teranostikk diagnostisk avbildning med bruk av radioaktivt merkede sporstoffer for identifikasjon av en biologisk målstruktur, etterfulgt av intern strålebehandling med bruk av det samme sporstoffet. Dermed oppnår man en selektiv og målrettet behandling av sykdom i kroppen.

Kilde: Tidsskrift for den norske legeforening

LANDSKONFERANSEN I KREFTSYKEPLEIE, TØNSBERG (HealthTalk): Rune Sundset er overlege, forsker og spesialist i nukleærmedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø og Universitetet i Tromsø (UiT). 

Til daglig er han avdelingsleder ved det såkalte PET-senteret på UNN. I 2018 ble senteret offisielt åpnet av daværende statsminister Erna Solberg og investor Trond Mohn, som har bidratt med store pengesummer for å realisere senteret.

Sundset holdt nylig foredrag på Landskonferansen i kreftsykepleie om nukleærmedisin, og spesielt om begrepet teranostikk, som er et fremvoksende medisinsk fagfelt som er en kombinasjon av begrepene terapi og diagnostikk.

– Først avbilder man pasienten, og hvis pasienten har de rette markørene, så kommer terapien. Men vi er helt avhengig av den markøren, at den rette reseptoren er på celleoverflaten. Hvis ikke virker det ikke. Og den dyreste medisinen er den som ikke virker, understreket Sundset tidlig i foredraget.

I et intervju med HealthTalk etter foredraget forklarer Sundset at man diagnostiserer pasienten ved hjelp av bilder fra en PET-scanner. PET er en forkortelse for Positron Emisjon Tomografi, og sikrer molekylær/funksjonell/metabolsk avbildning. Dette er i motsetning til såkalt CT/MR-scanning, som gir anatomisk/morfologisk avbildning.

– Vi kan bytte ut den radioaktive komponenten som vi bruker for å danne et PET-bilde med en radioaktiv «sprengladning» som går til akkurat de samme kreftcellene, men som tar livet av kreftcellene ved hjelp av den radioaktive strålingen, forklarer Sundset. 

– Hvor står Norge i den nukleærmedisinske utviklingen, sammenlignet med andre land?

– Norge ligger litt bakpå. Vi har drevet med den teranostiske virksomheten for nevroendokrine tumorer siden 2019-2020. Nå er vi i ferd med å innføre det samme konseptet for prostatakreft. Det skal gjennom Beslutningsforum først, men vi antar at det kommer til å gå gjennom. 

Sundset er klar på at vi nok ligger litt etter land som vi liker å sammenligne oss med, for eksempel Danmark, som han påpeker ligger et godt stykke foran oss.

Den nukleærmedisinske spesialisten mener denne behandlingstilnærmingen er «midt i smørøyet» for persontilpasset medisin. 

– Det gir oss en presis diagnostikk, som er helt avgjørende for persontilpasset behandling. Så vi er absolutt med. Sammen med gensekvensering kommer nok bruk av PET-scanning og teranostikk til å være veldig betydningsfullt for den persontilpassede medisinske utviklingen fremover.

– Hva er de største utfordringene i dag innen nukleærmedisinen?

– Det er nok å utvikle nok nye radioaktive «tracere» (sporstoffer red.anm.). Vi er definert som en legemiddelfabrikk, og vi er underlagt de samme regulatoriske ordningene som en vanlig legemiddelfabrikk. Dette til tross for at det kun brukes til l eget sykehus. Her tenker jeg at vi må ha en dialog med Statens legemiddelverk for å få en litt smidigere prosess for utvikling av nye, radioaktive forbindelser, sier Sundset.

Powered by Labrador CMS