Beslutningstakere er kritiske til WAIT-rapporten: – Sammenligner epler og pærer

I april kom den årlige WAIT-rapporten fra analyseselskapet IQVIA, bestilt fra den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA. Årets rapport sammenligner tilgangen på legemidler som ble godkjent mellom 2018 og 2021 i 37 europeiske land, inkludert Norge.

Rapporten viser at Norge havner på en 17 plass, og at Norge hadde tilgjengeliggjort 47 prosent av legemidlene godkjent i denne perioden, en nedgang fra 2022-rapporten. I tillegg viser rapporten at Norge i snitt bruker 443 dager fra et legemiddel blir EU-godkjent til det blir innført i den offentlige helsetjenesten. Dette er mye lenger tid enn naboland som Danmark, Sverige og Finland som bruker i snitt henholdsvis 191 dager, 320 dager og 329 dager.

– Ikke godt nok datamateriale

Bjørn Egil Vikse, fagdirektør i Helse Vest RHF, lot seg i forrige uke intervjue av HealthTalk om rapporten, sammen med fagdirektør Ulrich Spreng i Helse Sør-Øst RHF, områdedirektør Einar Andreassen i Legemiddelverket (SLV) og Iselin Dahløen Syversen, avdelingsleder Nye Metoder i Sykehusinnkjøp.

LMI-sjef om WAIT-rapport: – Norge bruker lenger tid enn andre land

– Vi setter pris på sånne rapporter som gir oss tall på tilgjengeligheten i ulike land i Europa, og vi ønsker også en åpenhet rundt dette. Men vi synes ikke at rapporten baserer seg på godt nok datamateriale, og som Andreassen tidligere har nevnt i en kronikk om rapporten, så er dette som å sammenligne epler og pærer, sier Vikse til HealthTalk.

Han sier videre at de gjerne kunne tenkt seg at rapporten i større grad gjør sammenligninger på like vilkår.

– Spørsmålet man har stilt i denne studien er når man har tilgang på medisin i de ulike landene. Men dette er løst definert, og man bruker ikke den samme definisjonen i de ulike landene, sier Vikse.

Ulike vilkår i Danmark og Norge

Fagdirektør Ulrich Spreng i Helse Sør-Øst RHF bruker Danmark som et konkret eksempel.

– Der defineres et EU-godkjent legemiddel som tilgjengelig når man har fått en pris notert på www.medisinpriser.dk. Men det er ikke det samme som at Medicinrådet i Danmark har gitt anbefaling om bruk i de aktuelle helseregionene og sikret finansiering, sier Spreng.

Rapport: Norge godkjenner færre nye legemidler og bruker lenger tid enn nabolandene

Han peker også på at Norge har besluttet at innføring av et legemiddel i den offentlige helsetjenesten skal gjelde for alle som har den aktuelle tilstanden.

– Men det er ikke mange av landene i WAIT-studien som har innført de aktuelle legemidlene for hele befolkningen. Ofte avhenger det av helseforsikringen innbyggerne har. Det er også land fra alle land i studien som bare har én betaler. I Tyskland er det for eksempel mange titalls eller hundretalls helseforsikringer, og det er forskjeller på hva de ulike forsikringene betaler for.

– Dere oppnår en 17. plass blant de 37 landene i studien. Er dette godt nok for Norge?

– Det er vanskelig å svare på dette, basert på forskjellene i tallene som vi har vist til. Rangeringen her grupperer jo landene som gir delvis og full tilgang sammen. Dersom man kun ser på de som gir full tilgang til alle pasientene, så ligger Norge rundt en 10. plass. Så vi synes egentlig at den 17. plassen er lite fortjent. Vi kjenner oss som sagt ikke igjen i en god del av tallene fra rapporten, sier Vikse i Helse Vest RHF.

Nedgang er «ikke-signifikant»

– Hva med andelen legemidler som er godkjent? 47 prosent er en nedgang fra 2022, da det var 52 prosent.

– Det står i rapporten at dette er en «ikke-signifikant endring». Det er en nedgang, men den er ikke signifikant.

– Ingen stor forverring altså. Men det er heller ingen bedring?

– Vi godkjente 100 nye legemidler i fjor. Det jobbes godt. Det er en del legemidler i kø, men det handler mer om at vi venter på dokumentasjon fra legemiddelselskapene enn på egne saksbehandlere. Det drøyer jo også ut en del på slutten av tiden i påvente av prisforhandlingene, sier Vikse, som legger til:

– Vi har nå endret på systemet, og det skal nå gjøres anmodninger om metodevurderinger. Vi håper dette vil kunne gi en positiv effekt. Vi endrer da til et system som ligner mer på det danske systemet. Men det vil fortsatt ikke være det samme, ettersom Legemiddelindustriforeningen har en annerledes måte å rapportere inn til WAIT-studien.

– Nylig ble også hele systemet for Nye Metoder evaluert. Flere tiltak er satt i gang og foreslått, som vi mener vli gjøre medikamentene raskere tilgjengelig og forkorte beslutningsprosessen, sier fagdirektør Ulrich Spreng i Helse Sør-Øst RHF.

Arbeid med ny type måling

Iselin Dahlen Syversen i Sykehusinnkjøp viser til at OECD har startet et arbeid som utforsker muligheten for bredere, systematisk måling av tilgang på legemidler på tvers av land.

– Det er gjort grundige undersøkelser, og en robust modell for å måle tilgang. Arbeidet undersøker muligheten for bedre måling på tvers av land, og viser også til at tilgangsdata som fokuserer på hvor stor andel legemidler som er dekket av tredjepartsbetaler, kan gi et unyansert bilde på tilgangen på legemidler. Det er behov for en bredere tilnærming. Vi tror dette arbeidet kan bli et viktig bidrag fremover for en åpen og opplyst debatt, sier Syversen.

Andreassen i SLV maner også til mer åpenhet fra industrien når det kommer til bakgrunnsmaterialet for WAIT-rapporten.

– Vi har spurt om vi kan få underlagsmaterialet for å ettergå det som står i rapporten, ettersom djevelen ofte kan sitte i detaljene. Men vi har fått beskjed om at vi ikke kan få det, hverken for Norge eller for andre land. Da kan vi ikke se og forstå hvordan tallene er analysert og satt opp mot hverandre, sier han.

– Norge bruker i snitt 443 dager på innføringen av nye legemidler. Hva er deres kommentar til det?

– Vi jobber med å bli raskere og raskere. Samtidig er tallmaterialet definert så forskjellig, at vi stiller spørsmål ved noen av disse tallene. Vi tror nok tallene for Norge kan være korrekte, men vi stiller spørsmål ved tallene for noen av de andre landene, sier Vikse avslutningsvis.