ACC 2023:

SAMMENHENG: Studieforfatterne konkluderer med at studien gir bevis på bivirkningseffekten varme har på kardiovaskulær dødelighet i europeiske land, ved å bruke data fra både urbane og landlige områder.

ACC: Ser sammenheng mellom høy temperatur og kardiovaskulær dødelighet

Studien, der Norge er et av fire land det er innhentet data fra, er ledet av OUS-kardiologen Stefan Agewall. Studieforfatterne mener funnene kan fasilitere en tiltaksplan for å styrke motstandsdyktigheten mot klimaendringene.

Publisert Sist oppdatert

ACC 2023: HealthTalk har digital dekning av hjertekongressen American Congress of Cardiology (ACC), som starter opp fredag 3. mars i New Orleans i USA.

Ifølge forskningsabstraktet har kortsiktig assosiasjon mellom varme og kardiovaskulær sykdom ifølge studieforfatterne stort sett har blitt utforsket i store byer. Allikevel mener de at forskjeller i sårbarhet og eksponeringsnivåer kan bidra til heterogene varmeeffekter mellom urbane og landlige områder. Studien har derfor evaluert varmeeffekten på kardiovaskulær dødelighet og sårbarhetsfaktorer ved å bruke data fra små områder i fire europeiske land: Norge, England, Wales og Tyskland.

Inkluderte nesten tre millioner dødsfall

2,94 millioner kardiovaskulære dødsfall ble inkludert i analysene. Resultatene fra studien viser at varmeeffektene var sterkest blant personer over 75 år og kvinner. I Nord- og Sentral-Europa ble større sårbarhet til varme observeert i områder med høy befolkningstetthet, høy grad av urbanisering, høye nivåer av finpartikkel luftforurensning og få grøntnivåer.

Studieforfatterne konkluderer med at studien gir bevis på bivirkningseffekten varme har på kardiovaskulær dødelighet i europeiske land, ved å bruke data fra både urbane og landlige områder. I tillegg har studieforfatterne identifiserte karakteristikker relatert til varme-sårbarhet på område-nivå.

«Våre funn kan fasilitere utviklingen av en varme-helse-tiltaksplan for å øke motstandsdyktigheten til klimaforandringene», skriver de.

Slik samlet de dataene

Studieforfatterne samlet daglige opptellinger av kardiovaskulære dødsfall agreggert på småområde-nivå i de fire landene, samt fra Attica-regionen i Hellas under varmesesongen (mai-september) fra 1996 til 2018. Ved daglig mener man at lufttemperatur ble estimert med såkalte romligtemporale datamodeller. Sosioøkonomiske karakteristikker og karakteristikker for bruk av landområdet på område-nivå ble hentet fra Eurostat-databasen.

Innen hvert av landene, appliserte studieutprøverne såkalt areal-spesifikke Poisson-regresjonmodeller ved å bruke distribuerte ikke-lineære modeller for å utforske varmeeffekter på kardiovaskulær dødelighet. De arealspesifikke estimatene ble samlet ved bruk av tilfeldig effekt-metaanalyser for å derivere de land-spesifikke og totale varmeeffektene på tvers av landene. Effektmodifisering ved alder og kjønn ble vurdert gjennom subgruppe-analyser. sårbarhetsfaktorer knyttet til varme ble eksaminert gjennom meta-regresjon.

Powered by Labrador CMS