Beslutningsforum sier ja til syv av ni legemidler

Beslutningsforum tok stilling til ni legemidler og innførte syv av dem. Legemidler til behandling av prostatakreft, lungekreft, blodkreft og psoriasis ble innført på mandagens møte.

Publisert Sist oppdatert

Prostatakreft er den største kreftformen blant menn. I mandagens møte hadde Beslutningsforum to målrettede legemidler til vurdering som begge brukes til behandling av pasienter som har fått spredning.

Et av legemidlene som i dag fikk tommelen opp er Xtandi (enzalutamid) til behandling av prostatakreft med spredning. Legemidlet blokkerer effekten av det mannlige kjønnshormonet, og er aktuell å bruke for 400 pasienter årlig.

Også Zytiga (abirateron) ble innført og da i kombinasjon med androgen deprivasjonsterapi til behandling av voksne menn med metastatisk hormonsensitiv prostatakreft som ikke er aktuell for kjemoterapi. Tilbake i 2019 sa Beslutningsforum nei til innføring fordi de mente at behandlingen ikke var kostnadseffektiv. Nå har dette bildet endret seg fordi Zytiga har gått av patent.

Administrerende direktør i Helse Vest RHF og leder av Beslutningsforum, Inger Cathrine Bryne, sier at dagens innføring av Zytiga vil gi kunne gi en betydelig reduksjon i kostnader for sykehusene. Dette skjer fordi patentet går ut for Zytiga. Nå er det flere leverandører av virkestoffet abirateron. Det betyr at prisen konkurranseutsettes og derfor går ned.

Det er nylig gjennomført en åpen anbudskonkurranse om levering av abirateron og de andre virkestoffene, apalutamid, darolutamid og enzalutamid til behandling av prostatakreft. Her snakker vi om en årlig besparelse på flere titalls millioner kroner med de aktuelle avtaleprisene, forteller Bryne.

– Det er selvsagt gledelig og viktig. Gjennom denne besparelsen kan vi få et handlingsrom til å innføre nye legemidler som kommer på markedet og tilby mer pasientbehandling for de samme pengene, sier Bryne.

I tillegg til at de to legemidlene til behandling for prostatakreft ble innført, fikk også legemidler til behandling av lungekreft, leukemi og psoriasis innført tommelen opp.

  • Libtayo (cemiplimab) ble innført som monoterapi til førstelinjebehandling av voksne pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Behandlingen er aktuell for 200-300 pasienter årlig

  • Calquence (akalabrutinib) ble innført som monoterapi til behandling av voksne pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som har fått minst én tidligere behandling. KLL er den vanligste blodkreftsykdommen. Hvert år får rundt 340 mennesker i Norge diagnosen, og 70 personer er aktuelle for behandlingen med Calquence.

  • Brukinsa (zanubrutinib) ble innført til behandling av Waldenstrøms sykdom. Dette er en veldig sjelden blodkreftsykdom som kan gjøre at blodet blir tykt og seigt. Omtrent 40 personer i Norge får denne sykdommen hvert år.

  • Bimzelx (bimekizumab) - et helt nytt behandlingsprinsipp til behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis ble også innført. Legemiddelet skal inngå i anbud og behandlingen kan tas i bruk fra 01.02.2023. Bimzelx er det første biologiske legemiddelet som er designet til å hemme cytokinene IL-17F i tillegg til IL- 17A. Dette resulterer i en effektiv hemming av den inflammatoriske respons ved psoriasis sammenliknet med hemning av IL 17A-alene.

Over kan du lese om studien som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen og innføringen i Beslutningsforum.

ËU-godkjenningen ble gitt på grunnlag av tre fase 3-studier der Bimzelx viste bedre effekt på hudtilheling enn placebo, Stelara (ustekinumab) og Humira (adalimumab)og det ble generelt godt tolerert.

1480 pasienter deltok i studiene. Fullstendige funn fra fase 3 BE READY- og BE VIVID -studiene er publisert i The Lancet, og resultatene fra fase 3-studien BE SURE er publisert i The New England Journal of Medicine (NEJM).

Dette er legemidlene som fikk nei.

  • Beovu (brolucizumab) til behandling av voksne med nedsatt syn som skyldes diabetisk makulaødem. Årsaken til avslaget er at det er påvist økt forekomst av alvorlige bivirkninger ved bruk av brolucizumab.

  • Subutex depotinjeksjonsvæske innføres ikke til substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet. Årsaken til avslaget er at Prisen for legemidlet er for høy og at det ikke er dokumentert eventuelle fordeler ved Subutex depotinjeksjonsvæske som kan tilsi at dette preparatet kan ha en høyere pris enn andre godkjente behandlingsalternativer til substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

Her er protokollen fra dagens møte.

Powered by Labrador CMS